Nå er det forbudt å be i gatene i Paris

Loven som trer i kraft fredag kan bli utvidet til å gjelde hele Frankrike, og innenriksminister Claude Guéant peker ut kystbyene Nice og Marseilles som byer der «problemet vedvarer».

– Jeg er urokkelig når det gjelder håndhevingen av denne loven. Å be i gatene er uverdig, og bryter med de sekulære prinsippene, sier Guéant til avisen Le Figaro.

Han understreker at loven skal følges til punkt og prikke, og utelukker ikke at politiet vil bruke makt for å håndheve den.

– Vi kan komme til å gå så langt som å bruke makt dersom det blir nødvendig, men jeg tror ikke det kommer til å skje. Dialogen med de lokale muslimske lederne har båret frukter, sier han.

– Vi er ikke kveg

Frankrike har Europas største muslimske befolkning, og flere steder er moskéene så fulle at mange har tatt til gatene for å be.

Nå skal de overfylte moskéene få bruke en nedlagt brannstasjon i Paris som bønnelokale, og Guéant hevder han har støtte fra alle de muslimske lederne i byen.

Mohamed Hamza, som leder en av moskéene, sier til nyhetsbyrået AP at han vil rette seg etter loven, men presiserer at han ikke er helt fornøyd.

– Vi er ikke kveg, sier han.

Hamza kommer til å stenge moskéen sin på fredager i et par uker fremover, og sier han regner med at mellom 3000 og 4000 vil møte opp til fredagsbønnen.

Burkaforbud i Nederland

I april innførte Frankrike et omstridt forbud mot å ha på seg heldekkende religiøse plagg som burka og niqab, og torsdag fulgte Nederland etter med samme forbud.

Les også: Tatt for å ha dekket til ansiktet

Debatten rundt islam og sekularisme har lenge vært et kinkig tema for president Nicolas Sarkozy, som kan komme til å slite med å bli gjenvalgt neste år.

Mens høyresiden i Frankrike presser på for strengere regler mot religiøse symboler i offentligheten, er antirasistiske organisasjoner rasende fordi de mener regjeringen bidrar til å undertrykke muslimer.

Franske myndigheter har også innført forbud mot jødiske kalotter, muslimske slør og kristne kors på offentlige skoler.