Se, en nordmann som blir satt pris på i Kina

I helgen fikk han en av Kinas høyeste ordner, Guleelvens gullmedalje, for sin innsats innen medisinsk og vitenskaplig samarbeid siden 1992.

– Det var veldig hyggelig å få denne utmerkelsen, som er en av de høyeste utmerkelsene i Kina, men jeg mener jo at prisen skulle vært delt, for jeg representerer jo et miljø, sier Jan Vincents Johannessen til NRK.no.

Forsket på spiserørskreft

I en høytidelig seremoni i helgen fikk Johannessen prisen av guvernøren i Henan-provinsen, et område med rundt 100 millioner mennesker.

Etter prisen var det selvfølgelig en kjempebankett med flere ministre tilstede.

– Vi startet et forskningsprosjekt i samarbeid med det kinesiske sykehuset i Zhengzhou, der vi undersøkte en veldig aggressiv form for spiserørskreft, som hadde 90 prosent dødelighet tilbake i 1992, sier Johannessen.

Prosjektet ble da sponset av Norad og fokuserte på forstadiet av sykdommen.

– Årsaken til at vi dro til Anyang i Kina, var at de der, uvisst av hvilken grunn, har verdens høyeste forekomst av spiserørskreft. I hele Norge er det vel omkring 150 nye tilfeller i året, og det er derfor umulig å lete etter forstadier før pasienten har utviklet symptomer. På kreftsykehuset i Anyang opererte de omkring 1000 tilfeller av spiserørskreft på én enkelt avdeling.

Johannessen trålet sammen med sine kinesiske kollegaer, 2000 landsbyer i fjellene rundt byen, og undersøkte i alt 20.000 kinesere for å finne mennesker som trengte behandling.

– Samarbeidet med Kina er utrolig viktig og gir oss en unik mulighet til å jobbe med store menneskemengder. Til sammenligning har Radiumhospitalet under 200 senger, mens sykehuset i Zhengzhou har i dag 4000 plasser og skal utvide slik at de i løpet av fire år får 10.000 plasser.

Isfront

Siden Den norske nobelkomiteens leder Thorbjørn Jagland leste opp Liu Xiaobos navn for ett år siden, har forholdet mellom Norge og Kina vært på frysepunktet.

Bortsett fra en uformell lunsj mellom olje- og energiminister Ola Borten Moe og Kinas visestatsminister, har det ikke vært noen kontakt. Denne kulden har derimot ikke Johannessen og hans kollegaer kjent noe til.

• Les: Kina og Norge etter fredsprisen: Ett år med isfront

– Vi har ikke merket noe til Nobelprisen og har jobbet som vanlig, men vi har ikke akkurat flagget møtene og arbeidet vårt så veldig tydelig. Vi har latt politikerne ta seg av politikken, så har vi konsentrert oss om å hjelpe pasientene, sier Johannessen.

• Les: – Kan ikke lenger si høyt at vi er norske

Samarbeidet, som startet i 1992, er i dag utvidet til flere medisinske fagfelt og involverer en lang rekke kinesiske sykehus og forskningsinstitusjoner.