Vestlige land har i lang tid forlangt at Burma skulle frigi de mange politiske fangene i landet. Aung San Suu Kyis parti sier dette er en positiv nyhet og at mange av de løslatte allerede er på vei til sine hjem.
En av dem er demokratiforkjemperen Min Ko Naing, som spilte en sentral rolle i demokratiopprøret i 1988 da tusener av demonstranter ble drept. Han regnes som Burmas mest fremtredende demokratiforkjemper og opposisjonsleder etter Aung San Suu Kyi.
Tidligere statsminister Khin Nyunt er fri etter mange år i husarrest.
Foto: STR / AfpEn annen studentaktivist, Htay Kywe, som i 2007 ble dømt til 65 års fengsel, slipper også ut i dag. Det samme gjelder den tidligere statsministeren Khin Nyunt, som har sittet i husarrest siden 2004, melder BBC.
– Det er et godt tegn at verdenssamfunnet kommer hit. Jeg tror landet kommer til å utvikle seg i framtiden. Men jeg kommer ikke til å være involvert i politikken lenger, sa han etter at husarresten var blitt opphevet.
– President Thein Seins amnesti har som mål å få til en nasjonal forsoning med en inkluderende politisk prosess, sier en ikke navngitt talsmann for myndighetene til AFP.
– Løslatelsen av politiske fanger i Burma er et svært positivt tegn fra regjeringen, og er en forutsetning for å få i gang en forsoningsprosess, sier Inger Lise Husøy, daglig leder i Den norske Burmakomite, i en pressemelding.
Regjeringen har tidligere gitt uttrykk for at Aung San Suu Kyi kan få en stilling i Burmas formelt sivile regjering hvis hun velges inn i nasjonalforsamlingen i april.
I oktober ble om lag 200 fanger satt fri, men aktivister anslår at det fremdeles er mellom 500 og 1500 politiske fanger i Burmas fengsler.
Våpenhvile
I går undertegnet regjering en våpenhvileavtale med karen-opprørerne som skaper håp om at en av verdens lengstvarende militære konflikter nærmer seg slutten.
Etter at avtalen var inngått, sa KNUs talsmann David Htaw at de nå skal oppnevne en representant som kan fortsette samtalene med regjeringen. Han sa at avtalen er basert på gjensidig tillit, og at regjeringen har vist sann velvilje.
Den nye sivile regjeringen som ble utpekt av de militære til å overta etter mange år med militærregjeringer, forsøker å strekke ut en hånd til etniske minoriteter som ledd i sitt reformarbeid.
Jernbaneminister Aung Min, som var med i delegasjonen som undertegnet våpenhvileavtalen, kaller den en seier for 60 millioner mennesker, det vil si hele Myanmars befolkning.
Fornøyd med avtalen
USA hyller avtalen og kaller den et viktig steg framover. Talskvinne for utenriksdepartementet, Victoria Nuland, sier at USA lenge har bedt om dialog mellom myndighetene og opprørsgruppene, og at dette var et viktig tema da
utenriksminister Hillary Clinton besøkte Burma for en måned siden.
(Saken fortsetter under bildet)
Hillary Clinton møtte Aung San Suu Kyi da hun besøkte Burma i desember.
Foto: Soe Zeya Tun / ReutersBorgerkrig og opprør har herjet mange deler av landet siden uavhengigheten i 1948, og en løsning på konfliktene har ved siden av respekt for menneskerettighetene vært et sentralt krav fra verdenssamfunnet.
En stor del av karenfolket har måttet flykte, og titusener av dem bor i flyktningleirer i nabolandet Thailand. Menneskerettighetsgrupper sier at militærjuntaens offensiver har rettet seg spesifikt mot sivilbefolkningen. Sivile er fordrevet fra sine hjem, landsbyer er jevnet med jorda, og mange er tvunget til å arbeide for hæren.
