Svaret ligger ikke lenger i luften, slik det i høyeste grad gjorde da jeg var her for ett år siden og en serie eksplosjoner i kraftverkets reaktorbygninger spredte usynlige skyer med stråling ut over landskapet.
Svaret på hvorfor man helst holder seg innendørs ligger nå i jorda, i asfalten, i grusveien foran huset.
11. mars i fjor ble Japan rammet av en tredobbelt katastrofe. Først jordskjelvet, så tsunamien og deretter atomkatastrofen ved kraftverket Fukushima Daiichi.
Tre dager etter trippelkatastrofen var jeg i byen Miharu, 40 kilometer fra Fukushima-kraftverket og snakket med folk som bodde i en gymsal.
De var evakuert fra sikkerhetssonen på 20 kilometer rundt kraftverket, og fikk ikke lov til å ende tilbake til hjemmene sine.
Noe de fortsatt ikke kan få lov til – til det er strålingen i dette området for sterk og dermed farlig for helsen.
Turte ikke gå utendørs
Den gang turte ikke folk å gå utendørs, de fryktet strålingen som luften kunne bringe med seg.
På veggene i gymsalen hang flere fjernsynsapparater som kontinuerlig viste nyhetssendingene.
Denne dagen var det nok en eksplosjon ved verket, noen av reaktorene var smeltet ned, og vi ventet alle på at den virkelig store katastrofen kunne inntreffe.
I all hemmelighet hadde myndighetene forberedt seg på at hele Tokyo-Yokohama-området med over 35 millioner mennesker måtte evakueres sørover.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Trolig ren flaks
Ved det som trolig var ren flaks, unngikk man det verste utfallet. Pluss at statsministeren forlangte at selskapet som driver reaktorene, Tepco, holdt mannskapene sine ved kraftverket.
Hadde disse 70 ansatte blitt trukket tilbake, slik Tepco hadde tenkt, ville den helt store atomkatastrofen trolig ikke vært til å unngå.
Men hvilke strålingsskader disse 70 heltene vil få om noen år, er uvisst.
- Billedgalleri:
Bygger lekeplasser innendørs
Den usynlige strålingen er en skummel fare, fordi man ikke vet hvor den er og kommer fra.
I dag er det jordsmonnet, og ikke minst asfalten som inneholder mest stråling.
Derfor vegrer folk som bor i områdene rundt sikkerhetssonen seg mot å være for mye utendørs, og særlig barna er man bekymret for.
De skal leve lenge her, og kan derfor motta så mye stråling at det kan bli store helseskader både på dem og deres eventuelle avkom.
Mange steder er det bygget nye lekeplasser innendørs, slik at ungene ikke behøver å bli eksponert for strålingen fra grunnen.
Fjerner topplaget med jord
Myndighetene har satt i verk et omfattende program for å fjerne topplaget på fem centimeter jord over svære områder hvor strålingen fortsatt er høy.
Til sammen blir det en enorm mengde jord, som man ennå ikke har avklart hvor skal deponeres. Ingen vil ha denne gigantiske avfallshaugen, som vil bli nødt til å ligge der minst tretti år før den er noenlunde ufarlig.
Fra asfalten på veiene er strålingen enda mer kompakt, men her har man i utgangspunktet gitt opp å forsøke å fjerne topplaget. Det vil bli en alt for omfattende og dessuten nokså risikabel operasjon.
Tar mange tiår
Heller ikke de ødelagte reaktorene vil være helt kjølt ned før om mange tiår, og i mellomtiden må de holdes stabile.
Til tross for regjeringens forsikringer om at alt nå er under kontroll, har kraftverkets nye direktør Takeshi Takahashi måttet innrømme at det ikke er tilfelle.
Han sier at situasjonen fortsatt er svært usikker, og hele tiden med nye problemer. Mye av utstyret er bare midlertidig reparert – noe av det kun med tape.
Tror ikke lenger på myndighetene
I dag er det ikke lenger særlig mange i Japan som tror på regjeringen.
Til det har det etter hvert kommet fram for mange historier om hvordan den sminket opplysningene om hva som egentlig skjedde ved Fukushima-verket i de kritiske dagene.
En uavhengig rapport som nylig ble offentliggjort forteller om en systematisk underdrivelse av strålefaren og unnlatelse av å gi korrekt informasjon til befolkningen.
Får ikke erstatning
I tillegg til at folk ikke lenger tror på regjeringen er det også mange som er rasende over hvor lite hjelp de får.
Bare de som bodde innenfor sikkerhetssonen får erstatning for husene de måtte flytte fra.
Men det bor mange flere like utenfor, i områder som også er rammet av strålefare. Mange her vil gjerne flytte vekk, men er fanget i en økonomisk felle. Ikke kan de få seg jobb andre steder, for næringslivet i Japan går for tiden på lavbluss, og ikke kan de få solgt husene sine.
Ingen vil kjøpe en bolig i et område hvor strålefaren er så stor at det ikke er tilrådelig å oppholde seg utendørs mer enn tre timer om dagen.
Mangler kraft
Kjernekraftindustrien ligger i dag nede for telling. Av til sammen 54 reaktorer er i dag bare to i drift.
Den ene skal stenges i løpet av et par dager, den andre en gang i neste måned. Japan trenger desperat til mer kraft, men så lenge skepsisen mot atomkraft er så stor i befolkningen er det et stort spørsmål om noen av reaktorene vil bli satt i drift igjen – i alle fall i nærmeste framtid.
Folk som bor i områdene rundt Fukushima-kraftverket går en blek framtid i møte.
Barn og unge må tilbringe noen av sine viktigste år i et slags strålefengsel, – hvor de dessuten ikke vet hvor store helseskader de vil komme til å pådra seg. For de eldre kan de neste tiårene bli en tragisk avslutning på livskvelden.
- Les også: