– NATO har ikke ønsket å etterforske sivile tap i Libya

Begravelse for 34 ofre for NATOs bombing.
Foto: Human Rights Watch/ Sidney KwiramMenneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch refser NATO for manglende erkjennelse av sivile tap og etterforskning av mulige krigsforbrytelser i Libya.
Publisert 14.05.2012 08:26. Oppdatert 14.05.2012 09:42.
- Skriv ut

Jan Egeland er Europadirektør i Human Rights Watch.
Foto: NICHOLAS RATZENBOECK/AP
En plakat med sivile som ble drept av NATO-bomber i Libya.
Foto: Human Rights Watch/Sidney Kwiram
Et bombeangrep i Zliten førte til at en kvinne og hennes to barn ble drept.
Foto: Human Rights Watch/Fred AbrahamsDet kommer frem i en fersk rapport organisasjonen ga ut i dag.
Human Rights Watch har gått systematisk til verks alle de stedene i Libya hvor de hadde grunn til å tro at NATO bombet sivile mål. Organisasjonen fant åtte steder hvor til sammen 72 sivile ble drept.
LES OGSÅ: Føler seg lurt av NATO
LES OGSÅ: NATO erkjenner sivile tap i Libya
– NATO har latt problemet ligge
– 20 kvinner og 24 barn ble definitivt drept av NATOs bomber. Det er færre sivile drap enn det Russland, Sør-Afrika, India og andre kritikere av bombingen hevder det var. NATO gjorde mye for å unngå sivile tap, men det er flere sivile tap enn det NATO har erkjent.
– NATO har ikke selv ønsket å undersøke hva som skjedde og har heller ikke erstattet familiene til de som er døde, sier Jan Egeland som er Europadirektør i Human Rights Watch.
NATO har lagt problemet ligge, mener Egeland.
Kan ha brutt folkeretten
– De har sagt at de ikke er på bakken, og derfor kan de ikke undersøke konsekvensene av egen bombing. For oss er dette en veldig viktig prinsippsak. Man fulgte opp en FN-resolusjon for å beskytte sivile, da må det ikke være feilskjær i gjennomføringen av den operasjonen.
– Dette var en operasjon som på alle måter skulle følge folkeretten, og den sier: er det berettiget tvil om sivile tap så skal man undersøke konsekvensene. Videre sier den at dersom det var ulovlige angrep, på for eksempel mål hvor det var større sivil tilstedeværelse enn militær tilstedeværelse så skal man erstatte de etterlatte etter de døde.
Egeland mener det er en oppfattelse av mindre ansvar fordi man er i fly og langt unna målene.
LES OGSÅ: – Det virker som om det er begått sivile drap i Libya
Drepte hjelpemannskaper
– Men det er ikke riktig at man har mindre ansvar av den grunn. Man har akkurat det samme ansvaret overfor sivile, og man gjør en enorm strategisk feil hvis man vasker sine hender for dette. I ett tilfelle bombet man for andre gang i en landsby etter at hjelpemannskaper hadde strømmet til. Det førte til at flere hjelpearbeidere ble drept.
De som har etterforsket sivile tap i Libya er de samme som avdekket mange av Gaddafis overgrep mot sivilbefolkningen.
– Det fikk mye oppmerksomhet verden rundt, og det var et av grunnlagene for FN-resolusjonen som gjorde at NATO begynte å bombe i Libya, sier han.
Norske styrker slapp 567 bomber
Norge kom tidlig med i operasjonen, men trakk seg ut den 1. august. I løpet av de fire månedene norske jagerflyene fløy over Libya slapp de 567 bomber på 615 oppdrag.
Totalt har de 28 Nato-landene som deltok i operasjonen flydd over 26.000 oppdrag og sluppet nesten 10.000 bomber over ørkenlandet i Nord-Afrika, ifølge forsvarsalliansen. Trolig har mer enn 30.000 mennesker mistet livet og mer enn 50.000 blitt såret.
LES OGSÅ: Norge med i Libya-aksjon
Militæroperasjon i Libya
- 17. mars sa FNs sikkerhetsråd ja til en flyforbudssone og bruk av andre midler for å beskytte sivilbefolkningen i Libya. 19. mars vedtok et internasjonalt toppmøte i Paris å implementere resolusjonen. Frankrike bombet kort etter regjeringshæren ved Benghazi.
- USA, Storbritannia og Frankrike var de viktigste bidragsytere. Italia og Hellas stilte militærbaser til disposisjon.
- Norge stilte seks F16-kampfly til rådighet. Flyene hadde base i Souda Bay på Kreta.
- Koalisjonen bombet mål en rekke steder i Libya, deriblant Tripoli, Sirte, Benghazi, Zuwarah og Misrata.
- 31. mars tok NATO over kommandoen. Samtidig sluttet De forente arabiske emirater seg til alliansen.
- 5. mai vedtok NATO å etablere et fond til opprørsbevegelsen. Fondet fikk bl.a. penger fra de over 300 milliarder kronene som var låst i banker i USA og Europa og som tilhørte Libyas ledelse.
- Det tok 32 dager fra opprøret startet til FN åpnet for luftangrep for å beskytte sivilbefolkningen, noe som er rekord i FN-sammenheng.
- 31.oktober trakk NATO sine styrker ut av Libya. Gaddafi ble drept dagen før.
Libya
- Minst 17 drepne i angrep i Libya
- Libya utestenger Gaddafi-folk
- Væpnede menn omringer departement
- Bilbombeangrep i Tripoli
- Britiske hjelpearbeidere voldtatt
- Libya: Regjeringen sviktet
- Libya stenger grensene
- – Vestlige bør komme seg vekk
- - Vesten bygde opp Mali-opprørarar
- Clinton advarer mot radikalisering
- WSJ: Benghazi-angrepsleder pågrepet
Nyheter fra verden
23-åring pågrepet for gullsmedran - Lottogevinst på 3,5 milliarder
- Toppolitikar drepen i Pakistan
- Flere drept i angrep i Irak
- Farvel til et kriserammet Europa
- Tre skutt under ran i Sverige
- Femtenåring erkjenner bilder
- Nord-Korea har avfyrt tre raketter
- Tre selvmord ved Foxconn-fabrikk
- Indiske kvinner danner borgervern




