Leyla Zana vil gjenoppta Oslo-samtalene

Leyla Zana er en kurdisk politiker som har blitt et symbol for kurdisk frihetskamp i Tyrkia.

Lørdag møtte Zana landets statsminister Recep Tayyip Erdogan i et nytt forsøk på å løse «det kurdiske problemet» i Tyrkia.

Dagen etter opplyste hun pressen om det historiske møtet med statsministeren i en pressekonferanse.

Den tyrkiske avisen Zaman - som har tette bånd til regjeringspartiet Rettferds- og Utviklingspartiet (AKP) - melder at Zana fremmet et klart ønske om at tyrkiske myndigheter må gjenoppta «Oslo-samtalene» med PKK.

Folkevalgt politiker

Menneskerettsforkjemperen og den folkevalgte politikeren ble i 1994 dømt til 15 års fengsel, blant annet for å ha snakket kurdisk i det tyrkiske parlamentet.

Etter sterkt internasjonalt press ble Leyla Zana beordret løslatt fra fengselet 9. juni i 2004.

I juni 2011 ble Zana på nytt innvalgt i det tyrkiske parlamentet, denne gang som uavhengig kandidat fra det kurdiske Freds- og demokratipartiet (BDP).

• Les også: Menneskerettighetsforkjemper anholdt i Tyrkia

Topphemmelige samtaler i Oslo

I september i 2011 piplet meldingen ut om at hemmelige samtaler mellom det ulovlig kurdiske arbeiderpartiet PKK og den tyrkiske etterretningsorganisasjonen MIT hadde funnet sted i Oslo. Senere har det kommet lite konkret informasjon om samtalens detaljer.

Men AKP og Erdogan har fått kraftig kritikk for å ha innledet samtaler med PKK som tok til våpen mot Tyrkia i 1984 og har status som terrororganisasjon i Tyrkia, USA og EU.

– Jeg har tro på freden. Jeg har tro på at statsministeren vår skal løse «det kurdiske problemet». Hadde jeg ikke hatt det, så hadde jeg ikke vært her, sier Zana som trosset egne partifeller i BDP og møtte statsministeren.

Det er første gang på 21 år at hun arrangerer et pressemøte i det tyrkiske parlamentet.

Uten egen nasjonalstat

– Jeg har snakket om rettigheter som det kurdiske folket mangler. Det kurdiske spørsmålet kan kun løses med fred og vedvarende dialog, og det er trygge rammer som utgjør grunnlaget for det, sier Zana.

Kurdere er den fjerde største folkegruppen i Midtøsten, og regnes som verdens største etniske gruppe uten en egen nasjonalstat.

De fleste av kurderne bor i et område som skjæres av grensene mellom Tyrkia, Syria, Irak og Iran.

Men kurderne – som er konsentrert i Sørøst-Tyrkia - har blitt utsatt for diskrimering og assimilering siden Republikken Tyrkia ble dannet i 1923. Offisielt sett fantes det ikke noen kurdere i landet for inntil ti år siden.

PKK må legge ned våpnene og overgi seg

AKP har ved flere anledninger uttrykt at de ønsker å gå i fredsforhandlinger med kurdiske politikere, men med betingelse om at PKK legger ned våpnene først og overgir seg.

– Vi har åpne sår og det blør fremdeles. Regjeringen krever at PKK skal legge ned våpnene for at militære operasjoner skal ta slutt. Men det er urealistisk at et slikt krav blir innfridd. Det understreket jeg under møtet, sier hun.

• Les også: Erdogan: Nå er det tid for handling

Oslo-samtalene bør gjenopptas

Videre sa hun at møtet med statsministerenen er et produkt av gjensidig vilje for å forbedre kurdernes situasjon i landet.

– Det som har skjedd i fortiden og som fortsetter skje, må komme frem i dagslyset og løses på bredest mulig grunnlag. Det eneste som ikke har blitt forsøkt hittil, er vedvarende samtaler. Slikt sett utgjorde Oslo-samtalene en ny epoke og de bør gjenopptas, sa Zana.

Erdogan oppyste at møtet varte i 1 time og 40 minutter. Også visestatsminister Besir Atalay deltok i møtet. Erdogan gav korte svar om samtalens innhold, melder CNN Turk.

– Dialogen med Leyla Zana var veldig positiv og givende. Zana skal holde et pressemøte om innholdet. Noe mer enn det trenger jeg ikke å si, sa AKP-lederen.

Til spørsmålet om flere møter skal finne sted med Zana, svarte han nei.

Kurdisk selvstyre innen en tyrkisk tyrkisk føderasjon

PKKs mål da de tok opp den væpnede kampen i 1984, bar et selvstendig Kurdistan. Dette målet er nå moderert til en demokratisk autonomimodell.

De topphemmelige samtalene i Oslo har ikke ført frem til noen bindende eller konkrete avtaler. I stedet har konflikten mellom Tyrkia og den kurdiske geriljaen tilspisset seg.

PKK har ved flere anledninger angrepet både sivile og militære mål.

Tyrkias nasjonalforsamling endret loven den 5. oktober, og med det bevilget seg selv myndighet til å gjennomføre grensekryssende angrep mot PKK som opererer fra sine baser i Nord-Irak.

I mellomtiden har også flere tusen kurdiske intellektuelle blitt arrestert og anklagd for å være med i Foreningen av Felleskap i Kurdistan (KCK) - PKKs såkalte byorganisasjon for administrering av det sivile samfunnet.

Spenningen og volden har eskalert

Leyla Zana mener at alle må bidra for en vedvarende stabilitet og fred i landet.

– Jeg fortalte at massakren i Uludere, soneforholdene for de politiske fangene, den grove politivolden og arrestasjonsbølgen av kurdiske intellektuelle ripper opp i våre åpne sår, sier Zana.

Ifølge tyrkiske domstoler har Zana ved minst ni anledninger brutt tyrkisk lov ved indirekte å erklære støtte til PKK og dets fengslede leder Abdullah Öcalan.

Det har ført til flere fengselsstraffer. Likevel har hun gjenopptatt sin hjertesak gang og gang.

Menneskerettsforkjemperen har blitt tildelt den norske Professor Thorolf Raftos Minnepris-prisen i 1995. Zana har også blitt nominert til Nobels Fredspris.

– Nå må vi legge små skritt bak oss, og ta store og troverdige skritt for å forbedre kurdernes minoritetssituasjon i Tyrkia, sier hun.

• Les også: Store demonstrasjoner i Tyrkia

• Les også: Nytt tyrkisk flyangrep mot Irak

Forbedret kurdernes situasjon

AKP og Erdogan kom til makten i 2002. Partiet høster bred støtte i Tyrkia, spesielt i flere av de kurdiske byene i sørøstlige deler av landet.

I sin periode som statsminister har Erdogan vedtatt politiske og kulturelle reformer som skal være fordelaktige for kurderne, og som har som mål å få slutt slutt på voldsbruken. Men fremdeles gjenstår mye før«det kurdiske problemet» kan løses.

Kurdiske politikere krever blant annet lokalt selvstyre, kulturell og politisk frihet, organisasjonsfrihet, lovfestet rett til morsmålsundervisning, løslatelse av politiske fanger og at sperregrensa på ti prosent blir opphevet.

• Les også: - 49 kurdiske opprørere drept

• Les også: - 49 kurdiske opprørere drept

Spenningen og volden eskalert

I de siste ukene har spenningen og volden eskalert i Tyrkia, og innskrenket muligheten for fredelig og politisk forsoningsprosess.

Kampene mellom PKK og den tyrkiske hæren har blitt intensivert. Deler av den tyrkiske opinionen ønsker at AKP implementerer en hardere linje mot PKK i Nord-Irak.

På den andre siden har PKK tatt til ordet for en forsterking av terrorangrepene på tyrkiske sikkerhetsstyrker.

• Les også: 18 drept i sammenstøt i Tyrkia
• Les også: Tyrkia avslutter militæroperasjon

Fredssamtaler i Oslo

Det er ikke første gang at hemmelige fredssamtaler finner sted i Norge.

Den nye regjeringen i Filippinene og den revolusjonære nasjonaldemokratiske fronten (NDF) har også hatt fremdssamtaler i Norge.

En historisk fredsavtale ble undertegnet mellom Israel og PLO i 1993 i Oslo. En annen Oslo-avtale var med på å sette stopper for 36 år med borgerkrig i Guatemala.

Det har også vært flere forhandlingsrunder i Oslo for å bidra til fred på Sri Lanka.

• Les også: Tyrkia avfeier norsk kritikk