Må sone 14 år for bortføring av barn

Det var historisk. Ti år etter at Den internasjonale straffedomstolen (ICC) ble opprettet i Haag i Nederland falt den første kjennelsen i mars, da militslederen Thomas Lubanga fra Den demokratiske republikken Kongo ble funnet skyldig i krigsforbrytelser.

Forbrytelsene Lubanga er dømt for skjedde i 2002 og 2003, da han sto i spissen for militsgruppen Patriotiske styrker for frigjøring av DR Kongo. I dag kom straffeutmåling.

Mannen som er kjent for å ha bortført barn og gjort dem til barnesoldater i Den demokratiske republikken Kongo må sone 14 år.

Les: Militsleder kjent skyldig i Haag

Bortførte barn

Under rettssaken hevdet aktoratet at militsen som Lubanga ledet bortførte og innrullerte barn helt ned til 11 år. Barna ble bortført fra hjemmene sine, fra skolen og fotballbanen for å tjenestegjøre som soldater.

Menneskerettsforkjempere var fornøyd med dommen som falt i mars.

– Det er et bevis på at straffefrihet ikke eksisterer lenger. Det viser at slike forbrytelser ikke lenger blir godtatt, sa Geraldine Mattioli i Human Rights Watch (HRW).

Menneskerettsforkjempere har imidlertid kritisert at tiltalen var så begrenset. Thomas Lubanga er også mistenkt for å ha stått bak voldtekter, tortur og massakrer, men det var ikke med i tiltalen.

Vanskelig bevisførsel

Thomas Lubanga ble arrestert av kongolesiske myndigheter i 2006 og overlevert til ICC i Haag. Sjefaktoren ved ICC, Luis Moreno Ocampo, mente at det ville være vanskelig å skaffe solide bevis for at Lubanga også hadde ansvaret for at hans styrker sto bak drap, tortur og voldtekter, og han valgte derfor å konsentrere tiltalen om bruken av barnesoldater.

Menneskerettsforkjempere kritiserer ikke bare at tiltalen mot Lubanga var så begrenset, men også at mange antatte krigsforbrytere har gått fri.

ICC har ikke klart å pågripe hans medtiltalte Bosco Ntanganda som inntil nylig nøt godt av livet som general i den kongolesiske hæren. At de ikke har lykkes i det har den siste tiden fått fatale følger for folket i det østlige Kongo.

Uroen fortsetter

I mai snudde nemlig Bosco Ntanganda den kongolesiske hæren ryggen, og dannet opprørsgruppen M23. Gruppen består av tidligere Tutsi-opprørere som opprinnelig var integrert i hæren, men som brøt med hæren i mai. Siden har M23 kjempet mot kongolesiske styrker, og de siste ukene har de lykkes i å få kontroll over flere byer i den krigstrette provinsen Nord-Kivu.

I forrige uke flyktet 600 kongolesiske soldater da M23 angrep en by på grensen til Uganda. Nå frykter ledelsen i Kinshasa at M23 vil angripe byen Goma.

Den nye konflikten blir tema når FNs sikkerhetsråd møtes i dag. Den afrikanske union, som er samlet i Addis Adeba, vil også diskutere saken og forsøke å roe gemyttene mellom Rwanda og DR Kongo.