Sjeik gir bort penger til giftemål

Salem al-Ali al-Sabah, som tilhører emirfamilien og leder landets nasjonalgarde, sier gjennom familiemedlemmer at han ønsker å hjelpe sine mindre heldige stilte medborgere.

Derfor setter han til side godt over 1 milliard norske kroner som skal lette tilværelsen for dem som har behov for det.

Tidligere i sommer overførte han det nær dobbelte beløpet til en organisasjon som skal hjelpe fattige. Og han har opprettet ulike vitenskapspriser.

Enhver kuwaitisk borger som fullfører en doktorgrad får nå i overkant av 400.000 norske kroner av sjeiken.

De som sliter med tyngende gjeld kan få 87.000 kroner hver.

En kuwaitisk mann som gifter seg med en kuwaitisk kvinne, vil få bidrag fra sjeiken på 130.000 kroner.

Det å gifte seg for arabiske menn er svært kostbart, gitt at de må stille med både medgift og hjem.

Manglende utsikter til å kunne gifte seg og stifte egen familie på grunn av manglende arbeid for unge i Midtøsten og dermed manglende midler, var en av de sosiale faktorene som førte til at revolusjonene i Tunisia, Egypt og Libya så raskt fikk bred oppslutning.

Selv om levestandarden i Kuwait generelt sett er høy, med velferdsgoder som gratis utdanning, gratis helsevesen og pensjoner, er det skillet mellom landets elite og den øvrige befolkningen stor.

Og den raske befolkningsøkningen gjør at unge mennesker, som tradisjonelt sett har blitt ansatt i landets store offentlige sektor, uten arbeidsoppgaver men med fast månedslønn, har større problemer enn tidligere med å finne seg arbeid med fremtidsmuligheter. De utenlandske bedriftene som er i landet har i hovedsak utenlandske ansatte.

Ordningen til sjeiken gjelder kun for de kuwaitske statsborgerne.

Spent mellom emiren og folkevalgte

Sjeik Salem al-Ali-Sabab, som er en av eldste i den kuwaitiske emirfamilien, har ingen sentral politisk rolle, men regnes som svært betydningsfull sosialt sett.

Da en ny emir skulle utpekes ønsket sjeiken en annen enn den nåværende, som ikke kunne velges før Salem hadde gitt sitt samtykke etter lange overtalelser.

Heller ikke Kuwait slapp unna fjorårets protestbølge i Midtøsten, selv om landet de seneste årene har gjennomført en viss demokratisering, blant annet med en folkevalgt nasjonalforsamling hvor blant annet kvinner kan velges inn.

Men forholdet mellom nasjonalforsamlingen og den mektige emiren som utnevner regjeringen og hvor emirfamilien i hovedsak besitter statsrådpostene, er ikke knirkefritt.

Når nasjonalforsamlingen har forsøkt å stille regjeringen til ansvar, blant annet for hvordan den bruker landets enorme oljeinntekter, har emiren flere ganger oppløst forsamlingen og utlyst nyvalg.

I november ble nasjonalforsamlingen stormet i protest mot den daværende statsministeren som i årevis har vært beskyldt for korrupsjon, og som i desember i fjor endte med å bli skiftet ut.

• Les: Parlamentet i Kuwait stormet

Landet har hatt ni regjeringer siden februar 2006, mange under ledelse av den forhatte statsministeren. Den siste regjeringen leverte avskjedssøknaden i forrige måned.

• Les: Kuwaits regjering går av

Yngre medlemmer av emirfamilien har offentlig tatt til orde for politiske og sosiale reformer.

(AFP)