– Vi får ikke noe våpen utenfra

NRK har tatt seg inn i den syriske byen Azaz, som ligger sju kilometer unna grensen mot Tyrkia.

Vi møtes ved grensestasjonen av en soldat fra Den frie syriske hæren, som kjører oss til byen som falt på fredag. Langs veien er en ny utgave av det syriske flagget heist.

• Les også: – Tyrkia stenger grensepostene mot Syria

Azaz er en av flere byer nord i Syria som Den frie syriske hæren har tatt kontroll over.

Gatene vitner om at det har foregått harde kamper.

Nærmest hvert eneste hus har granatsår og kulehull, glasskår ligger overalt, biler står forlatt, det samme gjør sju stridsvogner som tilhørte regimets hærstyrker.

40 soldater fra Den frie syriske hæren mistet livet i slaget om byen, hvor mange regjeringssoldater som ble drept har ingen helt oversikt over. Rundt 50 sivile måtte også uskyldig bøte med livet, ifølge opprørerne.

Vil jage Assads menn

Ved en smadret og utbrent stridsvogn står et par opprørsoldater ikledd olabukser og militære vester. Selvsikre, med Kalashnikoven hengende over skulderen.

– Vi har full kontroll her og i den nordlige provinsen i landet. Assads gjenger er ute, og vi er i ferd med å ta Aleppo, sier mannen som presenterer seg som kaptein Raqib Ahmed Gazala fra Den frie syriske hæren.

Stolt knytter han pannebåndet med trosbekjennelsen «Det finnes ingen Gud, enn Allah».

Kaptein Raqib Ahmed Gazala hilser ikke på kvinnelige reportere, sier han, men gir mer en gjerne et intervju.

– Etter Aleppo vil vi jage dem videre. De jager ikke oss lenger. Takket være Gud så har vi vært i angrepsposisjon lenge. Takket være Gud er vi i Aleppo nå. Snart er vi ferdige med Aleppo, deretter kommer vi til å ta alle de andre distriktene, sier Gazala, uten tvil i stemmen.

• Les også: Appell fra avhoppet syrisk general

Andre er mer skeptiske til om Aleppo, som er Syrias nest største by og viktigste handelssentrum, virkelig er så enkel å erobre, men det ser ikke ut til å tynge krigerne som nå kontrollerer grensetraktene.

Mottar ingen hjelp utenfra

Den frie syriske hæren har startet å forflytte menn, medisinsk utstyr og ikke minst våpen mot storbyen i nord.

– Hvor får dere våpen fra, fra Qatar?

– Våpnene er fra hæren, ikke fra Qatar. Vi har tatt dem fra Assad-regimets militærbaser. Ikke en eneste kule har vi fått fra arabiske, muslimske eller andre land, hevder Gazala.

Opprørskapteinen forteller at kampene i Aleppo er krevende fordi opprørene kun har lette våpen, mens regimet har satt inn kamphelikoptre i tillegg til tungt artilleri.

Spesialsoldater skal også være plass, skal vi tro det en kilde i regimet opplyser til det franske nyhetsbyrået AFP. Det forberedes en offensiv fredag eller lørdag.

• Les også: – Regimet vil kjempe til siste slutt
• Les også: Arabiske nasjoner ber Assad gå av

Den frie syriske hæren kontrollerer vel halvparten av storbyen, etter en uke med harde kamper, ifølge en reporter fra franske Le Figaro som befinner seg i byen sammen med en annen gruppe opprørssoldater.

De er forberedt på tilbakeslag, men satser på å vinne det endelige slaget gjennom geriljataktikk.

• Les også: Den økonomiske eliten i Syria vender Assad ryggen

– Vi var ikke redde da vi begynte opprøret uten våpen, mens de hadde stridsvogner og kampfly, sier Raqib Ahmed Gazala til oss. Han er fra Deraa, det syriske opprørets vugge.

– Så hvorfor skulle vi være redde nå, nå som vi har så mye våpen? spør han.

(Artikkelen fortsetter under videoen.)

Moskeen sønderskutt

Talsmenn for opprørshæren sier den verken frykter tilbakeslag eller bruk av giftgass, men vanlige folk som har startet å vende tilbake til Azaz og som vi snakker med, er ikke like overbevist.

Dette til tross for at en talsmann for regimet har forsikret om at landets store arsenal av kjemiske og biologiske våpen ikke vil bli tatt i bruk syrer mot syrere, uansett hva som skjer.

• Les: – Syria vil bruke kjemiske våpen kun ved invasjon fra utlandet

– Assads hær er hunder, «kjøtere», roper en mann som kjører forbi oss på moped.

– Men nå er situasjonen god, takket være Den frie syriske hæren, roper han før han forsvinner.

Byens moské er sønderskutt, den ble brukt som base for regjeringssoldatene. Her bodde de, og herfra forsvarte de seg selv og byen.

Mot yrende liv

Det er ikke bare moskeen som er ødelagt. Byen er uten vann og strøm, og det mangler mat. Likevel ønsker innbyggerne som flyktet fra kampene å komme tilbake, mange har heller ikke noe annet sted å gjøre av seg på permanent basis.

De seirende opprørssoldatene som ikke har flyttet seg til neste krigssone har allerede gått over til å tenke praktisk.

– Vi har kontakt med byens vannverk og det lokale elektrisitetsverket. Sammen jobber vi med saken for å skaffe strøm og vann og gjøre byen levelig for folk igjen, sier opprørskapteinen Gazala.

Mens vi vandrer rundt i ruinene etter en moské hører vi plutselig en lav klagende lyd nedenifra. En katt mjauer og mjauer. Den er stengt inne under betong og armeringsjern.

Mens kattens ni liv sakte ebber ut, våkner byen sakte til et slags liv igjen - ukjent til hvilken fremtid.