– Gi oss kino og bowlinghall

– Gi oss kino eller bowlinghall, sier William Levitt.

– Gi oss noe å gjøre.

Levitt er 24 år. Han er kontorassistent og holder orden på lønnslippene til fem selskaper i Barrow. Etter arbeidstid tar han ekstravakter på et av tettstedets hoteller.

– Det er ikke annet å finne på enn å jobbe eller crosse rundt med firehjuling i utmarka, sier han.

• Les også:

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Kampen allerede tapt

William flyr ut av Barrow annenhver måned for ikke å gå på veggen. Det er ingen veier eller jernbane som fører til byen. Det er heller ikke flust med tilbud, selv om antallet restauranter har økt til sju i takt med oljeoptimismen.

Han mener oljeselskapene som vil utnytte den arktiske urbefolkningens områder, bør gi noe tilbake.

– De bruker vårt territorium, våre marker, og burde vise en takknemlighet.

– Kampen mot oljebransjen er tapt, men hadde de gitt oss et underholdningstilbud, kan tilstedeværelsen bli mer spiselig, tror 24-åringen.

På hotellet sjekker han inn oljefolk, miljøaktivister, klimaforskere, fugletittere og myndighetspersoner døgnet rundt nå.

Hotellet har 44 rom og det er fullt i ukevis mens det er midnattssol og sommer i Arktis. Været må utnyttes.

Uhell kan få fatale konsekvenser

For etter mange års kamp i rettsvesenet og byråkratiet, er oljerigger på vei opp til de følsomme naturområdene.

Obama-regjeringen har åpnet for såkalte forskningsboring i Beauforthavet og Tsjuktsjerhavet, til store protester fra naturvernere og urbefolkningen.

• Les også: Oljebrønner i Alaska skaper strid
• Les også: Andrew vil stanse Shell

Den første prøveboringen i det islagte havet skal etter planen starte i helgen. Britisk-nederlandske Shell er først ute mens resten av oljeverdenen følger spent med.

– En del av meg er for oljeleting, sier William.

Han snakker på vegne av flere unge, som ser at USAs oljetørst kommer foran inupiatfolkets tradisjoner.

Ungdommen, som har vokst opp under mindre anstrengende forhold enn foreldrene, orienterer seg også mer mot turister og næringsliv.

William er ikke like opptatt av jakt og fiske som foreldrene.

Inupiatkulturen handler om jakt på hvalross, seler og hval.

De fleste eskimoene i Barrow frykter for framtida dersom det blir oljeproduksjon 160 kilometer utenfor kysten i det de ser på som hellige områder.

(Artikkelen fortsetter under videoen.)

Shell har holdt flere folkemøter og forsikret om at de har teknologi til å håndtere et utslipp. Selskapet vil også ta borepause i hvalsesongen. Lokalbefolkningen er ikke beroliget av den grunn.

Det er amerikanske myndigheter som gir letelisenser i Arktis.

Havet utenfor Barrow er føderalt land, men oljen må føres over tundraen og jaktområdene før den kan mates inn i den store oljeledningen Trans-Alaska Pipeline, som hittil har fraktet olje fra landproduksjonsanleggene i Prudhoe Bay.

Allerede truer klimaendringer inupiatfolkets tradisjoner på nordspissen av Alaska. En oljeulykke i de isbelagte områdene kan utrydde dyrearter og ødelegge matfatet.

Miljøaktivister peker også på at været er såpass røft og dårlig at helikoptre ikke kan fly ut hver dag til de planlagte leteområdene om det skulle skje et uhell.

Før og etter oljen

USAs nordligste samfunn, Barrow, er bygd opp av oljepenger. Strøm, grusveier, telefonnett, kloakk og en skole er kommet til bygda fra oljeanleggene på land.

Oljebransjen lover at utviklingen på tundraen kan fortsette og at de kan skape flere tusen arbeidsplasser om de velger å starte produksjon fra den arktiske havbunnen.

– Samfunnet her har uttrykt ønske om både bowlinghall og kino. Det burde være førsteprioritet nå, mener William Levitt.