Hopp til innhold

Holdes innelåst og vises frem som aper i bur

Flere steder i Syria holdes regimevennelige soldater og sympatisører fanget på skoler og forsamlingshus. De vises stolt frem til utenlandske journalister når de kommer på besøk.

Krigsfanger i Syria, utenfor Aleppo

Bak gitter sitter mange av de som opprørstyrkene mener fortjener dødsstraff for sine handlinger.

Foto: Mohammed Alayoubi / NRK

Sidsel Wold og Mohammed Alayoubi i Syria

I helgen treffes utenriksminister Hillary Clinton Tyrkias statsminister Recep Tayyip Erdogan, for å forsøke å finne en diplomatisk løsning i Syria. Samtidig fortsetter kampene om Aleppo, men også andre steder flykter syrere fra gård og grunn.

For mens noen havner i fiendens klør og frykter henrettelser, leter andre etter sine kjære som, har forsvunnet i krigens kaos.

Som en dyrehage

Like i nærhetene av Aleppo vris en liten nøkkel rundt, og åpner en brun tredør. Gjennom et gitter ser jeg på 20 menn, som sitter på gulvet inne i et stort rom.

Alle er kortklippet og alle stirrer mot meg med runde øyne.

Ja, slik føles det i alle fall. Og jeg stirrer på dem, som i en dyrehage.

Den syriske opprørshæren viser gjerne frem krigsbyttet sitt, som i dette tilfelle en stor gruppe shabiha-milits.

Vi ber om å få snakke med to av dem

– Jeg er shabih, sier en av de kortklipte.

– Jeg var med på motdemonstrasjoner, sloss med dem som demonstrerer og banker opp folk. Ellers selger jeg sko, sier mannen med grå bomullstrøye.

Krigsfanger utenfor Aleppo i Syria

På tynne matter inne i et sterilt rom sitter fangene.

Foto: Mohammed Alayoubi / NRK

Gjennom gitteret ser jeg på mannen hvis skjebne er ganske uviss.

Mennene bak ham har alle på seg bomullstrøyer og grå eller blåaktige bukser. Noen har også barbert hodet.

Gulvet de sitter på er dekket av matter og madrasser. De har ingenting annet å gjøre enn å la tiden gå. Her finnes ikke bøker eller spill.

Under ramadan har de heller ingen måltider å se frem til på dagtid.

Ble ruset

Den beryktede shabiha-militsen til regimet beskyldes for å stå bak massakrer, der også barn ble likvidert med kniver.

Så hvorfor ble mannen foran oss shabih?

– Jeg fikk penger. Også gav de oss piller, som vi ruset oss på, forteller han.

– Jeg har undertrykket folk, jult opp folk, lager problemer for dem som demonstrerte, sier en annen shabih-mann, som svarer det samme som den første, på hvorfor han ble med i regimets milits:

– Jeg fikk penger og tabletter. Pillene de gir oss blackout, vi mister kontrollen og vet ikke hva vi gjør, legger han til.

Han angrer på det han har gjort, sier han og frykter å bli dømt til døden nå.

Shabih-mannen med de blå oppbrettede bomullsbuksene ble arrestert i Aleppo, og har vært i dette fengselet i 20 dager nå.

Skitt-jobben

Flere av regimene i Midtøsten bruker de samme militsene, i Iran heter de Basiji's i Egypt heter de Paltagayas.

Diktatorer setter bort enkelte av opp-rydnings-jobbene, kanskje for at politiet eller militære skal slippe å bli mer forhatt enn de allerede er.

Det er ofte fattige folk, menn og kvinner, for den saks skyld - uten utdannelse, som lar seg bruke av regimene.

Noen tilhører kriminelle gjenger, andre er sivilkledde sikkerhetsfolk. De lager uro, de truer og banker opp folk, og de lager motdemonstrasjoner.

En shabih vi traff, fortalte at han fikk 1500 kroner i måneden.

Før døren lukkes tar vi bilder av dem. Alle forsøker å gjemme ansiktet sitt, for hvem vil vel fotograferes som aper i bur?

Får en tekstmelding

Døren lukkes bestemt i igjen av opprørssoldaten, en ung fyr i olabukser, hvit t-skjorte, en militærgrønn vest, bevæpnet med pistol.

Soldater i Den frie syriske hæren

Mange soldater i Den frie syriske hæren kjemper nå en desperat kamp mot Assad-regimets militærmakt.

Foto: ZOHRA BENSEMRA / Reuters

Vi er på en av den frie syriske hærens baser, og stemninger er amper siden meldingene tyder på at regimets hær er på fremmarsj. Opprører viser oss en sms sendt fra regimets informasjonskontor til alle med mobildekning i Aleppo og omegn, der vi er.

«Regimet er på vei. Redd dere selv og familien. Og angi forrædere.»

Ingen på basen er i humør til noe intervju med hverken NRK eller andre vestlige tv-folk.

CNN var der akkurat og laget en reportasje om dem, forteller de, og de så på CNN at de ble fremstilt som Al Qaida folk.

De er sinte, og stoler ikke på noen pressefolk nå.

Leter etter familien

Utenfor murene som omringer militærfengselet og basen til Free Syrian Army treffer vi på et par.

Det viser seg å være en søster og en bror, et sted i 50 års alderen.

– Sønnene til min søster er borte, vi aner ikke hvor de er, om der er her, hos opprørshæren, eller et annet sted. vi håper de er her, da er de i alle fall i live, sier mannen som heter Suleiman Mohammed.

Men hvorfor skulle de sitte i fengsel? Har de gjort noe galt?

– Jeg aner ikke om de har gjort noe, de er kidnappet, de har vært borte i 20 dager nå, sier han.

– Vi har to barn, den ene fullførte ikke militære, den andre var syk og slipper militæret, vi vil gjerne vite hvor de er! sier moren til de savnede guttene, som heter Hosna Mohammed.

– Den ene har vært borte i 20 dager, den andre i fire. Når vi ringer er mobilene slått av, vi vet ingenting!

SISTE NYTT

Siste nytt