Hopp til innhold

Tysk finansminister: Ingen eurokrise om Hellas ryker

I Hellas snakkes det åpnet om å stoppe tilbakebetalingen av EUs kriselån. Det kan få konsekvenser for hele EU.

PASOK-leder Evangelos Venizelos snakker med pressen

I Hellas forsøker PASOK-leder Evangelos Venizelos å stable på bena en ny regjering som neppe vil være tro mot budsjettkravene fra Brussel.

Foto: LOUISA GOULIAMAKI / Afp

Professor samtidshistorie, Paul Knutsen

Disse scenarioene snakket vi ikke om for et halvt år siden, sier Paul Knutsen

Foto: Høgskolen på Lillehammer
Tysklands finansminister Wolfgang Schäuble

Tysklands finansminister Wolfgang Schäuble er ikke bekymret for at Hellas kan forlate eurosonen.

Foto: FRANCOIS LENOIR / Reuters

– Kjente økonomer som Paul Krugman har tidligere sagt at man bare burde kvitte seg med hele euroen. Det er jeg sterkt kritisk til. Det vil bare føre til en sterkere nasjonalisme og fjerne seg fra EUs grunntanke om samarbeid, sier Professor i samtidshistorie ved Høgskolen i Lillehammer, Paul Knutsen, som har skrevet bok om EUs historie.

– Europa synker ikke så lett

I dag åpent den tyske finansministeren Wolfgang Schäuble for at Hellas kan komme til å forlate eurosamarbeidet, hvis de ikke overholder sine forpliktelser overfor EU.

– Vi kan ikke tvinge noen og Europa synker ikke så lett, sier Schäuble til avisen Reinische Post.

I avisintervjuet fremholdt ministeren at man ønsker å beholde Hellas i valutasamarbeidet, men at landet også må følge opp sine forpliktelser.

Tysklands utenriksminister Guido Westerwelle understreker også at Hellas må holde seg til budsjettkuttene og reformene som er avtalt hvis landet skal bli værende i eurosonen.

– Framtiden til Hellas i eurosonen ligger i hendene til Hellas. Vi ønsker og vi vil hjelpe Hellas, men Hellas må være villig til å ta imot hjelp. Hvis Hellas viker unna den avtalte reformlinjen, vil det ikke være mulig å utbetale mer av hjelpen. Solidaritet er ikke en enveiskjøring, sa Westerwelle da han talte til underhuset i nasjonalforsamlingen Bundestag fredag.

Frykter dominoeffekt

– Hellas er ikke en stor andel av euroen. Så at de går ut vil ikke isolert føre til noen krise, men det man frykter er dominoeffekten. For hvis andre land, som er i noe av den samme situasjonen, som Italia, Spania og Portugal, også trekker seg. Da ser det stygt ut. For hvis euroen rakner er det tilbake til start for EU-samarbeidet. Og dette snakket vi ikke om for et halvt år siden, sier Knutsen.

I Hellas diskuteres nå ulike regjeringskoalisjoner, de fleste av dem inneholder stemmer som er sterkt kritisk til låneavtalen med EU.

– Det er en indre motsetning i Hellas. De ønsker euroen, men vil ikke ha forpliktelsene som følger med, sier Knutsen.

Drakmer?

Ingen vet hvordan det rent praktisk vil foregå hvis krisen ender med at Hellas går ut av euroen, frivillig eller ufrivillig.

Så langt har det vært tatt som en selvfølge at Hellas vil gjeninnføre drakmene, eller en valuta kalt «Nye drakmer» hvis landet går ut av eurosamarbeidet.

– Å gå tilbake til drakmer er nok ikke en god ide. Mest sannsynlig vil alle bankene gå konkurs, noe som vil være veldig alvorlig for den greske staten, sier Knutsen.

De samme greske bankene som allerede har opplevd at mange har tatt ut sparepengene, for å gjemme dem på «sikre» steder.

Utenlandske banker og finansinstitusjoner vil på sin side trolig stanse samarbeidet med greske banker, og dermed vil neppe utlendinger i turistlandet Hellas kunne betale med bankkort eller ta ut penger i minibank.

Men finnes også de som mener en løsning med drakmer kan redde grekerne, og det er disse scenarioene som skremmer EU.

For på kortsikt vil man få en kraftig økonomisk nedgang, men så kan den greske økonomien nyte godt av billig valuta og lavere kostnader og dermed få fortgang i økonomien. Slik som for eksempel Island og Argentina opplevde da de kom seg ut av sine kriser.

Marshall-plan

– Det jeg tror de må få til er en moderne Marshall-plan. Gi grekerne et løft som baserer seg på solidaritet. Dagens medisin tar i realiteten livet av pasienten, sier Knutsen, med en klar henvisning til de nye strømmene i Europa som i mye større grad hører på det ledende økonomer så før budsjettdisiplinen ble for sterk.

– Mange økonomer har kritisert EU og Tyskland for de harde kuttplanene, og nå har vi sett hva disse kuttene har ført til i Hellas, og det har vært katastrofalt.

Signaler fra Tyskland tyder nå på at EUs økonomiske lokomotiv er i ferd med å snu i sin økonomiske linje og åpner trolig for mer vekststimulerende tiltak. For verken Spania, Italia eller Frankrike kommer til å nå sine budsjettmål for 2013 viser tall EU-kommisjonen la frem i dag.