Geiranger - Reiselivsnæringen i distriktene er i stor grad ulønnsom, og bør få mindre statlig støtte. Det mener BI-forskere som har studert 13 norske næringer over flere år. - Foto: Knut Fjeldstad / Scanpix

Reiselivsnæringen i distriktene er i stor grad ulønnsom, og bør få mindre statlig støtte. Det mener BI-forskere som har studert 13 norske næringer over flere år.

Foto: Knut Fjeldstad / Scanpix

– Reiselivet lønner seg ikke

Reiselivsnæringen er den næringen som politikerne liker best å støtte, men er samtidig der pengene rekker kortest. Det viser en ny forskingsrapport fra Handelshøyskolen BI.

I boken «Et kunnskapsbasert Norge» som lanseres med brask og bram torsdag, kommer det frem at reiselivet er den norske næringen med lavest verdiskapning pr ansatt, ca 400.000 kroner.

– Reiselivsnæringen er stor og populær og ligger over hele landet. Men mens næringslivet i byene går godt, sliter reiselivsnæringen i distriktene, sier BI-professor Torger Reve.

LES OGSÅ: Dårleg butikk for distriktshotella

I rapporten stiller forskerne spørsmål ved om det er riktig av staten å bruke så mye penger på reiselivsnæringen, når lønnsomheten er så dårlig.

– Den næringen som er mest populær blant politikerne, er kanskje ikke den næringen man bør legge alle pengene i, sier Reve.

Han viser til at lønnsomheten i reiselivsbransjen er veldig lav og delvis negativ, og at Norge som nasjon får mest velferd igjen for pengene ved å i stedet støtte de næringene som går best.

LES OGSÅ: Treng millionar til reiseliv

LES OGSÅ: Finanskrisen svekker reiselivet

– Næring med lite potensial

BI-professoren mener at politikerne i fremtiden bør satse mer penger på kunnskapsbaserte næringer, hvor Norge allerede har et konkurransefortrinn.

– Som nasjonal næring er reiselivsnæringen identitetsbyggende. Men som økonomisk bærekraftig næring har den lite potensial sammenlignet med andre næringer, sier Reve.

Det er olje og offshore, og sjømatnæringen som etter forskernes funn har størst potensial som nasjonale vekstnæringer i fremtiden.

På bunn over næringer med lav verdiskapning, havner handelsnæringen sammen med bygg og anlegg.

LES OGSÅ: Nordhordland får 10 mill. fra SIVA

– Må satse på kunnskap for å opprettholde velferdsstaten

Det store spørsmålet som forskerne har prøvd å finne svaret på er hva Norge skal leve av etter oljen.

Torger Reve, professor på BI - BI-professor Torger Reve har ledet arbeidet med 'Et kunnskapsbasert Norge', som er den grundigste analyse som er gjort av norsk næringsliv noensinne. - Foto: Johan B. Sættem /

BI-professor Torger Reve har ledet arbeidet med 'Et kunnskapsbasert Norge', som er den grundigste analyse som er gjort av norsk næringsliv noensinne.

Foto: Johan B. Sættem

Svaret er kunnskap mener forskerne, og viser til tall fra SSB som sier at 80 prosent av Norges nasjonalformue sitter mellom ørene på landets innbyggere.

- Spesielt i Norge er kunnskap viktig, fordi vi har verdens høyeste kostnadsnivå. Vi kan ikke senke lønninger og priser i Norge for å konkurrere, sier forskeren.

LES OGSÅ: Reiselivet fryktar økonomisk uro

LES OGSÅ: Nord-Norge øker mest på reiseliv

– Bør få skattefradrag for å kurse egne ansatte

I rapporten lanseres totalt 6 forslag som skal bidra til at det satses mer på kunnskap og kompetanse i Norge.

Ett av forslagene er at det bør innføres skattefradrag på 28 prosent for bedrifter som velger å øke kunnskapen og kompetansen hos egne medarbeidere.

Tanken bak forslaget om skattefradrag for kursing av egne ansatte er at bedriftene skal stimuleres til aktiv kunnskapsutvikling av egne ansatte, fremfor å bruke pengene på andre tiltak som gir mer umiddelbar effekt på bunnlinjen i regnskapet.