Hopp til innhold

Her er regjeringas krav til bankene

Norske banker må følge de nye, strenge kravene til egenkapital tidligere enn banker i andre land i Europa, varsler Finansdepartementet.

Stoltenberg, Michaelsen, Johnsen

KRAV: Torgeir Micaelsen, leder i finanskomiteen, finansminister Sigbjørn Johnsen t.v. og statsminister Jens Stoltenberg har alle kritisert bankenes rentehopp. Fredag ble regjeringas krav til bankenes egenkapital kjent.

Foto: Øijord, Thomas Winje / NTB scanpix

Det ble klart da regjeringa la fram lovforslaget om de nye kapitalkravene til bankene fredag formiddag.

Kravene kommer fordi Norge skal implementere den siste pakken med europeiske banklover – kalt Basel III.

– Vi velger å innføre nye kapitalkrav noe tidligere enn det som følger av gjennomføringsfristen i det internasjonale regelverket, sier finansminister Sigbjørn Johnsen i en pressemelding.

Han viser til at andre land som Sverige og Sveits har valgt å gjøre det samme.

Fire alternativer

Lovforslaget innebærer at banker skal ha minst 4,5 prosent ren kjernekapital allerede fra 1. juli i år.

«Kravet om minst åtte prosent kapital videreføres, slik at det i tillegg blir krav om minst 3,5 prosent annen ansvarlig kapital,» kommer det fram av pressemeldingen.

I tillegg får bankene fire nye bufferkrav for banker, kredittforetak og morselskap i bankkonsern.

I alt foreslår regjeringa fire alternative regelverk som kan styrke kravene til bankenes kapitaldekning. Bankene får muligheten til å si sin mening om forslagene i høringsrunden som varer til 31. mai.

Frp: – Bankkundene får regningen

Fremskrittspartiet er skeptisk til forslaget fra regjeringa. Det er norske bankkunder som må ta regningen for at regjeringen vil innføre EU-kravene raskere enn EU, sier Christian Tybring-Gjedde.

Christian Tybring-Gjedde

Christian Tybring-Gjedde

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / Scanpix

– Det er staten som eier 34 prosent av DNB, og det er Arbeiderpartiet som tar milliarder av kroner fra DnB i utbytte. Jo høyere rentemargin, jo mer penger får Martin Kolberg og Jens Stoltenberg, sier Tybring-Gjedde i en uttalelse.

Opposisjonspartiet mener det er feil at Norge skal gå foran ved å innføre de nye reglene tidligere enn andre. Frp påpeker at Norge ikke må innføre reglene før senest innen 1. januar 2019.

– Fremskrittspartiet er positiv til harmonisering mellom EU-landene og Norge, men Fremskrittspartiet er uenig i at man i Norge skal ha en raskere tidsplan enn det som ligger i Basel III og i EU-kommisjonens forslag til regler. Fremskrittspartiet vil ikke innføre kravene raskere enn våre naboland, sier Tybring-Gjedde.

Rentekrangel mellom banker og regjeringa

Allerede før regjeringas krav til bankenes egenkapital ble kjent, økte storbanker som DNB og Nordea renta.

Renteøkningen nå skyldes at bankene får nye myndighetspålagte krav som gjør det dyrere å drive bank.

DNBs brev til kundene, 7. mars 2013

Flere politikere har vært kritiske til at bankene økte renta før de visste hva de nye retningslinjene ville gå ut på.

Både finansministeren og statsministeren sa til NRK at de var overrasket over avgjørelsen og at bankene burde ha ventet.

I et valgår liker Arbeiderpartiet dårlig at bankene skylder på regjeringa når gjør velgernes boliglån dyrere.

Lederen for finanskomiteen på Stortinget, Arbeiderpartiets Torgeir Micaelsen, gikk lengst i kritikken. I Debatten på NRK torsdag kveld anklaget han bankene for å ha for lange fingre.

– Når brevet fra DNB kom i postkassa hjem til meg og hundre tusen andre, der begrunnelsen for å heve renta var krav fra regjeringa som verken jeg eller bankene kjenner, da synes det var for mye og da reagerte jeg kraftig, sier Michaelsen som avbrøt pappapermen for å komme på banen med sin kraftsalve mot bankene.

Artikkelen fortsetter under videoen:

Kunde kjefter på DNB i Debatten på NRK.

NETT-TV: DNB-kunde Ragni Løkholm Ramberg sa klart ifra hva hun mente om renteøkningen under Debatten på NRK1 torsdag. Hun skal nå bytte bank.

Nekter for at de gir kundene hele regninga

Bankene har stilt seg uforstående til kritikken. De mener det er frekt av regjeringa å kjefte på bankene fordi de følger signalene regjeringa gir.

– Denne renteøkningen som vi nå ser skyldes nye krav, og det faktum at vi har blitt pålagt å gjøre banken mer solid enn det den har vært, sa Trond Bentestuen under gårsdagens debatt.

Konserndirektøren for privatmarkedet i DNB avviser at bankene skyver hele regninga over til forbrukerne. Ifølge han må banken si opp 1500 ansatte samtidig som de legger ned 36 filialer for å etterkomme myndighetenes krav.

De mener signalene fra myndighetene var såpass klare at de ikke kunne vente med å øke renta.

Ønsker mer solide banker

Nå er innholdet i kravene kjent.

Regjeringa frykter trangere tider for norske banker i framtida, og innfører derfor strengere regler for hvor mye egenkapital bankene må ha.

Under fredagens pressekonferanse sa finansminister Sigbjørn Johsen at norske banker allerede ligger godt an.

– Mange norske banker har bygd opp kapital i gode tider, og det er all grunn til å gi honnør til norske banker for den jobben de har gjort. De er godt forberedt på de kravene som kommer nå, sa Johnsen.