- Jeg er meget fornøyd med en nedgang i det legemeldte

sykefraværet på 23 prosent det siste året. En negativ trend ser ut til å være brutt, sier arbeids- og sosialminister Dagfinn Høybråten (KrF).

Men trygdedirektør Arild Sundberg er ennå ikke fornøyd. Han er heller ikke fornøyd med staten som arbeidsgiver. Staten er nemlig en av sinkene i det forebyggende sykefraværsarbeidet, konstaterer trygdedirektøren.

Sundberg sier likevel at nedgangen er positiv, og at det er skjedd en tydelig dreining mot mer bruk av gradert sykmelding, der arbeidstaker er delvis sykmeldt og delvis i arbeid

Nye regler

Bedre arbeidsmiljø, bedre oppfølging både fra myndigheter og arbeidsgivere, pluss nye regler som gir legene en mer aktiv rolle i sykefraværsarbeidet er viktige grunner til at staten nå sparer miliarder av kroner årlig på arbeidet med inkluderende arbeidsliv-

Men arbeids- og sosialminister Dagfinn Høybråten sier kritikerne av IA-arbeidet hadde rett i at sykefraværet falt i for sakte tempo. Likevel gir han arbeidslivet rett i at IA-inkluderende arbeidsliv fungerer.

- Full gass i arbeidet med inkluderende arbeidsliv, sa statsminister Kjell Magne Bondevik på sin halvårlige pressekonferanse i dag. Han understreker at nedgangen i sykefraværet er svært gledelig, men at arbeidet med å redusere fraværet må fortsette.

IA-avtale virker

Både regjeringen, arbeidstakere og arbeidsgivere slår fast at avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) nå virker.

Det er først og fremst i bedrifter som har inngått IA-avtale at fraværet har gått ned. Nedgangen fra 2001 til 2004 er på hele 19 prosent.

- Vi må fortsette arbeidet med å redusere sykefraværet og sørge for at flere bedrifter inngår IA-avtaler. For regjeringen er det ikke aktuelt å innføre begrensninger i sykelønnen som rammer arbeidstakerne, sier statsministeren.

Han avviser også ideen om å gjøre det lettere å si opp

sykmeldte, slik NHO har tatt til orde for.

Fornyet avtale

IA-avtalen om et inkluderende arbeidsliv ble inngått for tre år siden. I fjor ble avtalen fornyet mellom myndighetene, arbeidstakerne og arbeidsgiverne. Arbeidslivets parter forpliktet seg her til å jobbe for at færre skal bli borte fra jobben i lange tider.

Årsaken var den voldsomme veksten i sykefraværet, som kostet fellesskapet dyrt, men så begynte regjeringens talsmenn å snakke om behov for ytterligere innstramminger i folketrygden

I forslaget til statsbudsjett forslo regjeringen at arbeidsgiverne skal betale ti prosent av sykelønnen når du og jeg er borte mer enn 14 dager. I dag betaler arbeidsgiver kun for de første 16 dagene vi er syke. Resten må staten dekke.

Ønsker ikke endring

Både arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene forventer nå at regjeringen ikke endrer sykelønnsordningen slik det er varslet i statsbudsjettet. Det kommer fram av en felles uttalelse fra arbeidsgiverorganisasjonene NHO, NAVO, KS, HSH og

arbeidstakerorganisasjonene LO, UHO, YS og Akademikerne.

Administrerende direktør Finn Bergesen jr. i NHO sier at den markante nedgangen i sykefraværet bør få regjeringen til å gå tilbake på sitt brudd på IA-avtalen.

- På denne bakgrunn er det ikke grunnlag for å endre

sykelønnsordningen for arbeidsgivere fra 1. juli neste år. Vi forventer at regjeringen tar dette til etterretning og endrer sitt forslag slik det er varslet i statsbudsjettet, meget snart, sier Bergesen.

- I det private næringslivet har vi faktisk gjort veldig mye av jobben, sier Bergesen til NRK. Han vil gjerne snart ha uttelling for å ta sykefraværsproblemene på alvor.

En beregning regjeringen har gjort viser at nedgangen i sykefraværet sparer felleskassen for over 2 milliarder kroner årlig.

Se også

(NRK - NTB)