Statens pensjonsfond utland, populært kalt Oljefondet, hadde ved årsskiftet 2012 investert 940 millioner kroner i det sveitsiske råvareselskapet Glencore International Plc., ifølge Norges Bank Investment Management, som forvalter fondets investeringer.
Et selskap det er all grunn til å være skeptisk til, mener Fremtiden i våre hender.
– Vi mener det er opplagt at Oljefondets investeringer i Glencore bør sees nærmere på. Da tror jeg det vil dukke opp så mange brudd på på regelverket i forhold til etikk at Norge blir nødt til å selge seg ut, sier leder i Fremtiden i våre hender, Arild Hermstad, til NRK.no.
Hermstad sier at flere rapporter har avdekket at selskapets utstrakte bruk av barnearbeid i Kongo, gjentatte brudd på menneskerettighetene, samt omfattende forurensning.
Forurensning
Hermstad forteller også at selskapet har fått mye kritikk både i media og fra frivillige nasjonale og internasjonale organisasjoner.
I Katanga-gruvene i Kongo er selskapets datterselskap anklaget for alvorlige og gjentatte brudd på menneskerettighetene for bruk av barnearbeid og vold mot lokalbefolkningen.
I Zambia ble Glencore nylig kritisert for grov miljøforurensning, for å ha forurenset grunnvann og for å ha hatt utslipp av svovel og bly lang høyere lovlig tillatte nivåer. Som en følge stengte zambiske myndigheter deler av gruvene.
- Les også:
- Les også:
Svartelistet
Fremtiden i våre hender viser også til at den sveitsiske fondsforvalteren Ethos i april i fjor vurderte å investere i selskapet, da det ble børsnotert.
Men etter å ha foretatt en grundig gjennomgang av selskapets etiske rulleblad, endte de opp med å utelukke råvaregiganten fra samtlige av sine fond.
– Beslutningen var basert på en grundig vurdering av de miljømessige og sosiale kontroversene knytte til selskapets virksomhet, skriver Vinzenz Mathys, Corporate Communications Manager i Ethos i en mail til Fremtiden i våre hender.
– En rekke ulike aktører, både media, internasjonale og nasjonale frivillige organisasjoner, anser konsekvensene av Glencores gruvedrift som svært skadelige for miljø og mennesker, skriver Mathyz videre.
Glencore International Plc. er et multinasjonalt selskap som handler med råvarer som råolje, malm, metaller, naturgass og landbruksprodukter.
Selskapet operer i mer enn 40 land, og har flere enn 2700 ansatte. Glencore inc. har vært involvert i en rekke kontroversielle sjakler, blant annet i Zambia, Colombia, Ecuador og Kongo.
Ifølge BBC skal selskapet også ha betalt penger til personer assosiert med paramilitære mordere i Colombia. Minst 10 personer ble drept da paramilitære tok kontrollen over et landstykke ved siden en av Glencore-kullmine i 2002.
En colombiansk domstol fikk informasjon fra paramilitære om at landområdet hadde blitt tatt over så man kunne selge det til Glencore. Retten godkjente dette som bevis, og konkluderte med at kull var årsaken til massakren.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Undersøker på oppfordring
Etter råd fra Etikkrådet kan Finansdepartementet utelukke handel med selskaper der det foreligger en uakseptabel risiko for at selskapet medvirker til eller selv er ansvarlig for:
- Grove krenkelser av menneskerettighetene,
- alvorlig miljøskade,
- eller andre særlige grove brudd på grunnleggende etiske normer.
Etikkrådet, som kommer med tilrådninger til Finansdepartementet, sier til NRK.no at man ikke kan kommentere enkeltselskap, men bekrefter at man har blitt varslet om Glencore.
– Det stemmer at vi har fått et brev fra Fremtiden i våre hender. På generelt grunnlag kan jeg si at det er tre måter vi blir gjort oppmerksomme på selskaper, sier Eli Lund, sekretariatsrådgiver i Etikkrådet til NRK.no.
– Det ene er ved hjelp av et verktøy som plukker ut selskaper på nettet, eksempelvis selskaper som har vært mye nevnt i media. Det andre er ved at vi går inn i enkelte sektorer der vi mener det er grunn til bekymring. Det tredje er ved at vi får tips om konkrete selskaper, sier Lund, og bekrefter dermed langt på vei at Etikkrådet vil sette i gang undersøkelser av selskapet.
– Bør ikke ta tre-fire år
I et brev til Fremtiden i våre hender takker Etikkrådet for oppfordringen om å undersøke selskapet.
– Vi er takknemlige for alle henvendelser, sier Lund i Etikkrådet, til NRK.no.
Det tar vanligvis tar flere år før Etikkrådet tar en beslutning i slike saker, melder E24. Etikkrådet kommenterer ikke vurderinger eller saksgang før en eventuell tilrådning foreligger.
Når en eventuell tilrådning eventuelt foreligger er ikke Finansdepartementet forpliktet til å følge denne, men ifølge Etikkrådet skjer dette i tre av fire tilfeller.
– Vi har respekt for at det må være en prosess, og at selskapet det gjelder må varsles, men det er ikke noen grunn til at dette skal ta tre-fire år, sier Hermstad til NRK.no.