Spar både miljø og penger

Hvis vi i stedet varmer oss på annen miljøvennlig energi, kan vi selge strømmen utenlands og bidra til store kutt i CO2-utslipp fra kullkraftverk, viser beregninger fra NVE.

Ved å velge miljøriktig strøm kan du spare flere tusen kroner i utgifter - samtidig som du får bedre samvittighet.

Familien til Rune Madsen på Ammerud i Groruddalen har funnet en løsning som varmer både stua og et økonomisk hjerte:

- Vi sparer 10-12.000 kroner i året på denne pelletskaminen, sier han til NRK.

Tidligere gjorde oslofamilien som svært mange nordmenn; varmet opp huset med strøm. De brukte rundt 40.000 kilowattimer strøm i året i det 230 kvadratmeter store huset. I tillegg gikk det med hundre sekker ved i en gammel vedkamin i stua for å holde varmen om vinteren.

- Nå bruker vi ved bare til peiskos og har redusert strømforbruket med mellom åtte tusen og ti tusen kilowattimer i året. Utgiftene til pellets er mye lavere enn utgiftene vi før hadde til strøm og ved. Etter fire år regner vi pelletskaminen til knappe 30.000 kroner som nedbetalt, sier han.

"Dirty fuel"

Nordmenn bruker mye strøm til oppvarming og til å produsere varmt tappevann. I andre land regnes strøm som en så fin vare at den forbeholdes belysning, maskiner og elektronikk.

Strøm er dessuten en forurensende når den produseres i kullkraftverk, slik det skjer for eksempel Danmark, Polen eller Tyskland. Britene har av samme grunn uttrykket "Electricity is a dirty fuel".

Rikelig med billig vannkraft har bidratt til en råflott bruk av strøm i Norge. Ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat går det med 31 terrawattimer elektrisitet til oppvarming av boliger, næringsbygg og offentlige bygninger i Norge.

Det tilsvarer den gjennomsnittlige årsproduksjonen fra nesten femti altakraftverk. Kraftverket i Alta produserer i gjennomsnitt 0,65 terrawattimer elektrisitet i året.

Store kutt

NRK har bedt Norges vassdrags- og energidirektorat regne ut hvor store kutt i CO2-utslippene vi kan bidra med hvis vi i stedet eksporterte halvparten av den vannkraften vi i dag bruker til oppvarming.

- Hvis vi forutsetter at det er kullkraft denne vannkraften erstatter, så ville det bety 12 millioner tonn CO2 i året. Det tilsvarer alle utslipp fra oljevirksomheten på norsk sokkel i 2005. Hvis vannkraften i stedet erstatter gasskraft, blir CO2-gevinsten halvparten så stor, sier avdelingsdirektør Marit Lundteigen Fossdal i NVE.

12 millioner tonn er litt mer enn utslippene fra all biltrafikk i Norge i løpet av et år.

- Det er mange hindringer i veien for å erstatte så mye av strømmen til oppvarmingsformål. Mange hus har ikke systemer for vannbåren varme og det vil kreve store investeringer å legge om. Men det er ønskelig å erstatte deler av strømforbruket med andre energibærere, og det er nok realistisk å spare atskillige terrawattimer, sier Lundteigen Fossdal.

Kapasiteten brukt opp

Samtidig er det ikke alltid kapasitet i overføringsnettet til utlandet. I år med mye nedbør og stor produksjon i Norge er kapasiteten allerede brukt opp. Men i tørrere år er det ledig kapasitet som kan brukes til eksport hvis vi bruker mindre av strømmen selv.

Strøm til oppvarming kan ofte erstattes av bioenergi som ved, pellets, briketter, flis og halm. Norsk Bioenergiforening mener det er mulig å produsere 14 twh ny bioenergi i Norge, en fordobling fra i dag.

- Det er mulig hvis vi virkelig satser. Flere av de store kraftprodusentene har planer om stor produksjon av varme basert på bioenergi, men støttenivået har hittil vært for lavt til at de faktisk har bestemt seg for å investere, sier Cato Kjølstad.

Vil ha høyere avgifter

For å få fart på alternativene mener bioenergiforeningen det bør bli høyere avgifter på bruk av strøm, olje og gass.

Samtidig bør huseiere som vil legge inn vannbåren varme i eksisterende bygg får støtte til det, for det vil åpne for mer bruk av bioenergi.

I tillegg bør rabatten som gis til de som kjøper såkalt utkoblbar kraft forandres. Den innebærer nemlig en kraftig subsidiering av forbruket i store el-kjeler og gjør det vanskelig for bioenergi å konkurrere i store bygg der det ellers er naturlig, sier Cato Kjølstad.

(Artikkelen fortsetter under avstemmingen)