Skolen har funnet en medisin mot uro og utagering: Å droppe kjeft og straff

– Det er ingen barns førstevalg å være vanskelige når de kommer på skolen, mener rektor Marianne Egeberg Kolobekken ved Fjellhamar skole.

Utagering, vold og trusler på skolene øker eksplosivt, ifølge en ny undersøkelse blant lærere som NRK nylig fortalte om. Sist uke debatterte Stortinget økt bruk av spesialskoler, et forslag som ble nedstemt. Fremskrittspartiet har etterlyst klarere konsekvenser, blant annet i Klassekampen.

På Lørenskog har to skoler tatt tak i problemet på en annen måte. Der tenker skoleledelsen at alle barn skal være mest mulig med klassen sin, også de som sliter med oppførsel, uro og utagering.

– Elevene våre er barn helt i starten av livet sitt. Å bli satt i en sånn type bås så tidlig tror jeg er veldig skadelig, sier Egeberg Kolobekken.

Rektoren for nye Fjellhamar skole, med 850 elever, har startet et prosjekt for å forebygge uro og utagering. Det fungerer så godt at forskerne har fattet interesse.

Lærerne lærte psykologi

Rektoren og psykologen i kommunen oppdaget for noen år siden at de ofte jobbet med mange av de samme barna.

– De som ble sendt til hennes kontor for å bli «reparert», var også de elevene jeg jobbet mye med som rektor, sier Egeberg Kolobekken.

Hva om man startet å hjelpe ungene mye tidligere, før barna fikk problemer som måtte «repareres»?

– Det handler om å se hva som ligger bak adferden, sier rektoren.

Endringen kom med en gang:

– Når vi klarte å se hva som lå bak adferden, og ikke bare så adferden som et problem, så vi ganske umiddelbart at dette hadde god effekt, oppsummerer rektor.

Lærere og alle andre som jobber på skolen – fra SFO-ansatte til vaktmester – er lært opp i moderne utviklingspsykologi. De understreker at alle barn må føle seg trygge, og alle barn må føle at de hører til. Først da er de i modus for å lære, både norsk, matte og hvordan man oppfører seg mot andre.

Alle på skolen bruker noen felles ord og uttrykk:

Tror ikke på straff og kjeft

På Fjellhamar skole har de liten tro på harde konsekvenser. Til gjengjeld er rektor opptatt av struktur og faste rammer.

Skolen er en treningsarena for mange ulike ting – brøkregning og dobbel konsonant, men også å leke sammen.

– Ingen unger lærer ved å være redde eller frykte å få kjeft eller harde konsekvenser, mener rektor.

Isteden starter de hver dag med blanke ark. Nye sjanser er det mange av. Ser de noen som sliter, prioriterer skolen ressurser til å løse problemer før ting har skåret seg skikkelig.

Lettere å være lærer

For lærer Sahar Sharifi Bakshori begynner jobben på nytt hver morgen: Har hun fått meldinger fra noen foreldre om noe spesielt som har skjedd? Hvordan er kroppsspråket når elevene hilser om morgenen?

– Alle kommer med hver sin bagasje. Det kan ha skjedd ting hjemme eller på vei til skolen som påvirker barnet, sier Sharifi Bakshori.

At alle på skolen tenker og gjør likt i møte med elevene har hatt mye å si for de som jobber der. Få slutter og mange søker når det dukker opp en ledig stilling.

– Vi har fått veldig stor takhøyde på skolen for at alle er mennesker. Voksne kan også feile, men vi er sammen om det. Vi er et lag sammen rundt barna, og har kjempegod støtte i hverandre, sier læreren.

Lærerne ba om hjelp

Et steinkast unna tester Kjenn ungdomsskole ut samme strategi på Lørenskogs ungdommer.

Da prosjektet startet i 2019, var det litt «hurramegrundt» i enkelte klasserom, slik undervisningsinspektør Linda Hægeland oppsummer det. «Uartig» oppførsel.

– Lærerne ønsket hjelp, sier Hægeland.

De startet på ett trinn, og fikk hjelp av kommunens psykologer til å se hva som lå bak dårlig adferd, og hva de voksne kunne gjøre for å snu situasjonen.

– Istedenfor at vi sitter på vårt kontor, slik vi tradisjonelt har gjort, og prøver å reparere en og en elev, bruker vi nå i større grad ressursene våre på å samarbeide med de voksne i skolen på systemnivå, sier Stine Nørbech som jobber som psykolog i kommunen.

– Blir lærerne «psykologer light»?

– Nei, for vi snakker ikke her om psykisk sykdom og helseutfordringer, presiserer Nørbech.

Isteden handler det om hvordan mennesker fungerer. Om hva som skjer i tenåringshjernen. Tilknytningspsykologi og utviklingspsykologi. Dynamikken i et klasserom, hva som trigger deg og andre.

– Og hvordan du kan håndtere det på en måte som er bedre både for deg selv og eleven, sier psykologen.

Hissig lærer gir hissig elev

I dag jobber alle på skolen etter samme modell, og psykologen følger dem opp jevnlig. Rektor kaller det forskning i sanntid.

– Vi ser det funker. Det viktige nå er at vi gjennomfører over tid, sier rektor Michael Kalvatn.

Ett eksempel: Å heve stemmen og selv bli hissig, kan forverre situasjonen når elever blir utfordrende. Det er blant triksene undervisningsinspektør Thomas Bågenholm har lært. Bågenholm er ikke i tvil om at ungdommene på skolen trenger veiledning fra voksne. Men skal den virke, nytter det lite å rope høyest.

– Da må du heller ta en annen taktikk: Roe ned først, veilede etterpå. Dette handler egentlig bare om å gi oss en verktøykasse så vi kan håndtere situasjoner uten at vi forverrer problemene, sier han.

Forskerne: Skolevold går ikke over av seg selv

Siden 2021 har forskere ved Arbeidsforskningsinstituttet AFI på Oslo Met studert hva de jobber med på skolene i Lørenskog.

Forskerne har sett hvordan lærerne er blitt bedre til håndtere elevers følelser og adferd på en god måte.

– De føler seg tryggere på å håndtere det som kommer, og opplever at de har fått flere verktøy og mer støtte fra kolleger. Vi ser veldig tydelig at dette er vanskelig for lærerne å stå i alene.

Restad tror det viktigste andre skoler kan lære av snuoperasjonen i Lørenskog, er at det er mulig å ta tak i utfordringer.

– Dette er ikke en utfordring som bare går over av seg selv. Skolen møter et mye større mangfold av elever i dag enn det den kanskje er rigget for å håndtere, sier forskeren.

– Krever det ekstra ressurser å sette i gang noe slikt?

– Ja, men det krever mye ressurser å ikke sette i gang tiltak også, bemerker forskeren.

Restad observerer at debatten rundt skolevold ofte havner i to grøfter. Den ene siden mener elever må sanksjoneres hardere og foreldrene strammes opp for sviktende oppdragelse. Det andre ytterpunktet sier at skolen alene må tilpasse seg elevene og deres behov.

– Holdningen her er at det er skolens oppgave å møte barn og foresatte på en bedre måte enn man kanskje tradisjonelt har gjort, beskriver Restad.

Han understreker at godt tverrfaglig samarbeid har vært viktig. Dette kommer både elever og lærere til gode, slik forskerne ser det.

Begge skolene som jobber med GROM i Lørenskog poengterer imidlertid at de ikke har mer penger enn andre skoler. Men de prioriterer dette over andre utviklingstiltak og får støtte fra den forebyggende tjenesten i kommunen.

Viktig å forebygge utenforskap

For rektor er satsingen på bedre relasjoner en investering i fremtiden. Lørenskog er i sterk vekst, og folk flytter dit fra mange kanter av verden. Skolen ser det som sin oppgave å trene barna til å finne sin plass i dette fellesskapet. I praksis betyr det at de veldig sjelden velger å ta enkeltelever ut av klassen sin.

– Barn trener best sammen med andre barn, er vår filosofi, sier rektor Marianne Egeberg Kolobekken.

Grunntanken er at skolen må gjøre alt den kan for å forhindre at noen føler seg utenfor. Særlig de som sliter mest.

– Vi prøver å utvide boksen. Istedenfor å presse alle sammen inn i et lite hjørne.