Hver uke tar i snitt to unge menn mellom 15 og 34 år livet sitt i Norge. Langt flere menn enn kvinner begår selvmord, og blant mennene er de unge overrepresentert.
Mette Lyberg Rasmussen ved Folkehelseinstituttet forsker på selvmord blant yngre menn, og har funnet noen fellestrekk gjennom å intervjue de pårørende og lese avskjedsbrevene.
– Dette er unge menn som har levert helt fram til dagen de tok livet sitt. De har fullført skoler, vært i mastergrader eller sittet i gode jobber. De har hatt en personlighet som satte høye krav de måtte leve opp til, og hatt en sårbarhet i det at de ikke kunne feile.
Hennes intervjuer av etterlatte til ti menn som begikk selvmord viste nettopp at det var unge personer som hadde lagt lista høyt, og som hadde en personlighet som gjorde at de lett følte seg mislykket i møte med nederlag og kritikk.
Les også:
Høye krav
Forsker ved Folkehelseinstituttet Mette Lyberg Rasmussen håper å finne ut hvordan man bedre kan forebygge selvmord blant unge menn.
Foto: Folkehelsa569 personer tok livet sitt i Norge i 2013, viser oppdaterte tall. Det går fram av selvmordsstatistikken fra Folkehelseinstituttet. Av disse var 387 menn og 180 kvinner. Tallene er nesten identiske med selvmordstallene for de siste ti åra.
Menn tar i liten grad kontakt med det psykiske helsevernet før det velger å ta livet sitt.
– Vi sliter med å få tak i mennene, sier daglig leder av Kirkens SOS i Borg, Harald Mella. Mange kvinner kontakter hjelpetjenesten, og ofte skriver de om selvmordstanker.
Det gjør ikke mennene. I de ti tilfellene som forsker Mette Lyberg Rasmussen undersøkte, var det få signaler på at noe var galt i forkant. Men, det ble oppdaget ting etterpå.
– I alle tilfellene ble selvmordene knyttet til personlige nederlag i forkant av den dramatiske handlingen.
Forskeren spør seg om hvor de unge mennene har de høye prestasjonskravene fra, som gjør dem sårbare for å gå på nederlag.
Les også:
Krevende å forebygge
Nå skal det forskes mer på hva som fører til at unge menn avslutter livet. Et mål er å skaffe kunnskap som kan gi ideer til en bedre forebygging. Det gjelder uansett å se etter signaler, sier Rasmussen.
– Hvis det er uttalelser du stusser på eller en magefølelse som gjør deg urolig, så kan det være viktig å ta tak i det der og da, bare gå direkte til vedkommende og utforsk det.
