Sprangridning: Hvor vanskelig kan det være?

– Det ligger mye arbeid og en del års trening bak. Det kan lett bli farlig hvis man for eksempel legger hestene feil til hinder, er den klare beskjeden fra rideinstruktør Marit Delebekk ved Marits Rideskole i Sarpsborg.

Noen få timer tidligere var det hun som tok telefonen da undertegnede ringte for å spørre om det var mulig å «hoppe litt med en hest».

Royal partner

Bakgrunnen for samtalen var spørsmålet: «Hvor vanskelig kan det være?» som dukket opp mens VM i hestesport fra franske Normandie rullet over skjermene på desken onsdag.

Det kan jo virke som at det er hestene som gjør størstedelen av jobben i sprangridning. Klarer du å holde deg på hesten er mye gjort. Det var i hvert fall tanken – som senere viste seg å være langt fra sannheten.

– Vi begynner veldig rolig. Å prøve sprangridning når man ikke har så mye erfaring, det jeg synes det høres litt tøft ut. Å la folk hoppe hinder før de omtrent har satt seg på en hest er ikke noe vi ville gjort til vanlig, sier rideinstruktør Delebekk, som på dette tidspunktet trolig angrer litt på det hun har sagt ja til.

Selv er jeg forholdsvis rolig der jeg sitter på den 170 centimeter høye hesten Nosadamus. Den 17 år gamle vallaken var tidligere en del av rideskolen på Bygdøy kongsgård, og virker som en rolig og vennlig hest man kan føle seg trygg på.

Marit sa forresten også «før de omtrent har satt seg på en hest». Jeg har tross alt ridd tidligere – riktignok for over 15 år siden.

Imponerende

Men det starter godt, med noen runder rundt i ridesenteret i stille og rolig tempo.

– Det er ikke lett å begynne i voksen alder, men det ser bra ut. Han ser i hvert fall veldig uredd ut, jeg er litt mer skeptisk, sier Delebekk til fotografen som er med for å forevige det hele.

(For øvrig samme fotograf som i denne videoen):

Jeg føler at jeg begynner å få dreisen på dette med å ri. Men det er fremdeles et stykke frem til å hoppe hinder. Først må jeg lære meg å styre hesten i riktig retning.

Et kvarters tid senere er det imidlertid klart for det første ordentlige hoppet. Litt skjevt på hinderet – ikke helt komfortabelt. Men støtten fra instruktøren var det ingenting å si på.

– Det gikk veldig fint, det er imponerende hva du har fått til på så kort tid, roper hun mens jeg legger opp til et nytt hopp.

• Les også: – Det er litt som skiskyting
• Les også: Venus på vei mot stjernene

120 cm under VM-hinder

Feilfritt! Det andre hoppet følger i fotsporene til Dag Ove Kingsrød og hesten Dimaro VD Looise Heide i lagkonkurransen mandag.

Det var over like fort som det var i gang. Hoppet føltes som om det var en meter høyt, minst.

– Du har blitt kjempeflink på bare noen få minutter. Det der hadde jeg ikke trodd var mulig før vi begynte. Det blir VM om fire år, er den nye beskjeden fra instruktør Delebekk, riktignok med latter i stemmen, før jeg blir minnet på at hinderet aldri ble lagt høyere enn 20 centimeter over bakken.

Da er det bare flere års trening, en dyktig hest, en minst like dyktig rytter og 120 centimeter igjen til hindrene i VM.

Jeg skal aldri spørre hvor vanskelig sprangridning egentlig kan være igjen.