Ærlighetens pris

Det begynte med en snikende følelse av at alt ikke gikk rett for seg.

Burde vi ikke...? Er det ikke slik at...?

De grublet en stund, undersøkte litt, og tok det opp med sine nærmeste overordnede på jobben.

Men de fikk ingen «takk for at du sier fra, dette skal vi rette opp i». I stedet møtte de motstand.

• Les også: Oljegigant sparket verneombud

De kunne trukket seg tilbake, toet hendene og sagt til seg selv «jeg sa i alle fall fra».

Eller de kunne gjort som flertallet av kollegene: Sittet stille i båten.

Men de fulgte magefølelsen. Det skulle vise seg å bli blytungt.

Hva er det som driver noen folk til å gå videre og bli varslere?

Langvarig kamp

– Etter møtet bare rant tårene. Jeg klarte nesten ikke å slutte, sier kvinnen.

Det er seks år siden hun og en kollega ansatt i Fredrikstad kommune begynte å reagere på enkelte ting på jobben. Det er fire år siden hun for alvor begynte å ta kampen, og to år siden hun sluttet i jobben.

Kampen om å få alle korta på bordet har vart i seks år, men det stopper neppe her. De siste dagene har formannskapet satt i gang en ekstern gransking av kommunens håndtering både av forholdene hun påpekte, men også av hvordan varslerne har blitt behandlet.

En revisjonsrapport har slått fast rådmannen har drevet med feilinformasjon, og politiet har startet etterforskning i saken.

På veien har varsleren grått, blitt sykmeldt i to perioder og kjent på å risikere jobb og fremtidsutsikter.

– Jeg er ikke et petimeter og rigid regelrytter. Men jeg vil at ting skal være ordentlig. Jeg kunne valgt å lukke øya som mange andre og gått på akkord med meg selv, sier hun i dag.

Det gjorde hun ikke. På et tidspunkt varslet hun om det hun mente var feil. Hun visste ikke hva som møtte henne, men ante at det kunne bli en tøff kamp.

– Etter at jeg skrev en varsling, var ikke saken viktig lenger. Da var det meg. Jeg ble gjort til en personalsak. Jeg skjønte at her skal man ikke ta ballen, men mannen, sier kvinnen.

– Hvordan er det å føle at du får tyn når du er overbevist om at du gjør det rette?

– Det er en dynamikk i dette også. Jo mer tyn du får, jo mer overbevist er du om at det du har sagt fra om er rett. Hvorfor kommer noen i så voldsom forsvarsposisjon? Hvorfor bruke flere millioner på dette? spør hun, og henviser til ressursene som har blitt brukt til å oppklare og avdekke de ulike delene av varslersaken de siste to årene.

– Visste jeg hadde rett

Whistle-blower (fløyteblåser) dukket opp som et begrep på engelsk på 70-tallet. Men det var først på 2000-tallet at varsler ble noe annet enn brannvarsler i det norske språket.

Siden har det har det dukket opp flere store varslersaker som får massiv oppmerksomhet over hele landet. Den siste store var Robin Schaefer hos politiet i Bergen.

Det var han som varslet slik at etterforskningen av Monika-saken ble gjenopptatt og en person til slutt ble dømt for drapet på åtteåringen.

Varslere bidro til at Vimpelcom-saken kom frem i lyset. Og internasjonalt er Edward Snowden blitt et symbol på varsling.

I Halden sitter en som tok opp en sak i betydelig mindre skala.

Eldar Norderhaug satt selv i styret til arbeidsmarkedsbedriften Halden Arbeid og vekst (HAV).

Etter et rekordoverskudd året før, vedtok styret å utbetale bonuser. Noen måneder senere ble han i tvil om det var riktig at denne typen bedrifter skulle utbetale bonuser til ledelsen.

Han tok dette opp med resten av styret, og etter hvert med byens ordfører i rollen som bedriftens generalforsamling. Der hadde han håpet på forståelse og takknemlighet, men følte seg i stedet stemplet som illojal.

Men Norderhaug ga seg ikke. Han gikk til lokalavisa, som igjen sendte spørsmålet om bonusutbetalingene var riktige til NAV.

– Jeg visste jeg hadde rett! Jeg ville vi skulle innrømme at vi hadde gjort en feil, sier han om hvorfor han valgte å gå videre med saken.

I tiden som kom opplevde han et massivt kjør. Vennskap røk, og han ble alvorlig syk. Han klarer ikke annet enn å tenke at påkjenningen fra denne saken har vært en faktor som bidro til sykdommen.

NAVs konklusjon var at arbeidsmarkedsbedriften hadde tolket regelverket feil, og påpekte at «bedriften må være svært nøye med å følge gjeldende regelverk framover». Det ble en bekreftelse til Norderhaug om at han gjorde rett da han sa fra.

– Mitt spørsmål om dette var lovlig rammet like mye meg selv. Jeg var også med på vedtaket som i etterkant viser seg var ulovlig. Jeg følte at hvis jeg ikke gjorde ting for å rette opp i ulovligheten, så ville jeg være enda mer skyldig siden jeg visste at det var feil, sier Norderhaug i dag.

Sluttet i jobben

Om en måned feirer varslerparagrafen tiårsjubileum i Norge. Den skulle sikre arbeidstakere retten til å varsle om kritikkverdige forhold uten å bli utsatt for gjengjeldelse.

Fortsatt opplever varslere at vernet ikke alltid fungerer optimalt.

– Varslervernet har ikke fungert i det hele tatt i denne saken, sier en annen av varslerne i Fredrikstad.

Kvinnen mente kommunen praktiserte anleggsbidragsmodellen feil slik at det ble feil med momsfradragene. Først forsøkte hun sammen med en kollega å nå gjennom i de ordinære kanalene i ledelsen. Da hun opplevde at det ikke ble noen endring, gikk hun videre og varslet om saken.

– For det første, så var ikke systemet for varsling til stedet. Og heller ikke varslingskanalen som egentlig skulle være på plass, sier hun.

Etter å ha holdt ut i jobben en stund etter at saken begynte å få oppmerksomhet, har både hun og de to andre kvinnene som er innblandet i varslersaken i Østfold-byen nå sluttet i jobben. Alle mener saken er så belastende at de av hensyn til både seg selv og familiene ikke ønsker å stå frem med navn.

Fredrikstad kommune har akseptert å tilbakebetale 15 millioner kroner til Skatt øst. I tillegg har skattemyndighetene varslet at kommunen kan få 2,5 millioner kroner i straffegebyr.

– Dårlig signal

Det er tre uker siden regjeringen satte ned et ekspertutvalg som skal se på varslingsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven.

En av dem som sitter der, er BI-professor Stig Berge Matthiesen. Han sier et av målene til utvalget er å undersøke om forholdene for varslere har blitt bedre de siste årene.

– Det vil være spesielt hvis samfunnet ikke har blitt bedre til å håndtere dette, sier han.

Samtidig ser han at mange varslere har dårlige erfaringer med å si fra.

For i de aller fleste tilfeller har varslerne først gått til sjefen. Men i stedet for å takke varslerne for deres mot til å si fra og se nærmere på saken, har mange av de kjente sakene i stedet eskalert.

– Hvis varselet blir mottatt på en dårlig måte, så er det et veldig dårlig signal til andre potensielle varslere. Det er et signal om at det er best å la være. For av og til er det helt nødvendig. De varsler når ingen andre ting har fungert, sier Matthiesen.

Angrer på varslingene

Professoren er ikke i tvil om at mye nyttig kommer frem gjennom varslere. De fleste sakene er av mindre format og når ikke mediene. At noen likevel eskalerer, kan ha flere grunner, tror han.

– Det er mange rare mekanismer som virvles opp. Mange ledere vil oppleve at det spas opp en skittpakke mot dem. På grunn av den pakken, så er det som om varslet ikke lenger er gyldig. Men det er helt irrasjonelt, for varsleren har sett det den har sett, sier Matthiesen.

Monika-varsler Robin Schaefer i Bergen anbefaler ingen å gjøre det samme som han gjorde. Det gjør heller ingen av de tre varslerne i den pågående saken i Fredrikstad.

Eldar Norderhaug i Halden sier det slik:

– Ser du et bankran, så gjem deg i første og beste sidegate og hold kjeft. Smyg deg langs veggen, det er det beste.