– Han var blå og livløs da de fikk ham ut

– Jeg lå på senga her og skjønte at det ikke gikk å føde ham, han satt fast, og det var fullt av folk her inne som prøvde å få ham ut. Det var helt forferdelig, sier Laila Synnøve Finstad.

Hun er tilbake på fødestuen på Akershus universitetssykehus der hun fødte Trond for litt over et år siden. Det ble en dramatisk fødsel, for Trond ble sittende fast med skulderen i det som kalles fastlåst skulder eller skulderdystoci.

Da gjelder det at fødselsteamet er godt trent og vet hva de skal gjøre.

– Dette var en vanskelig skulderforløsning og en veldig dramatisk situasjon, sier lege og forsker Eva Astrid Øverland.

Hun jobber på Ahus og har studert risikofaktorer for vanskelig skulderforløsning. Nylig avla hun en doktorgrad om emnet.

Øverland ble tilkalt til fødselen, og tok bokstavelig talt grep i det tiden holdt på å renne ut for Trond.

– Da jeg kom til var allerede en fødselslege og jordmor i gang med å få skrudd ut barnet, og de kunne hjelpe meg da jeg tok et spesielt grep vi har øvd på for å få ut babyen.

• Les også: Avvist på Ullevål under fødsel

– Han var uten puls

Nå ett år etter sitter legen og tobarnsmoren sammen på fødestuen og snakker om det som hendte. Øverland fikk ut Trond, men han var uten puls. Tårene renner nedover kinnet til Laila mens hun forteller.

– Takket være henne så kom han ut, men da var han helt livløs. Det var forferdelig å se på at han lå der mens de jobbet for å prøve å få liv i ham.

To barneleger stod parat til å ta i mot Trond, og de begynte straks å behandle ham på en spesiell babyseng med medisinsk utstyr som de har inne på fødestuen på Ahus.

– Trond kom seg veldig raskt, så raskt at han ikke trengte nedkjølingsbehandling som ofte må til i slike tilfeller.

Det forteller en alvorlig Øverland mens hun ser ned på gutten som i dag sitter på mamma Lailas fang.

Saken fortsetter under bildet

Barnet kan dø

– En fastsatt skulder er en svært alvorlig komplikasjon og noe både vi leger og jordmødre frykter, sier Øverland.

I sin ferske doktoravhandling har Øverland og medarbeiderne brukt data fra Medisinsk fødselsregister.

• Les hele avhandlingen her!

De har studert over 2 millioner vaginale fødsler i Norge i perioden 1967-2009. I syv promille av fødslene var barnets skuldre vanskelig å forløse.

– Dette er en sjelden komplikasjon som kan medføre alvorlige skader både hos mor og barn, sier Øverland.

I de fleste tilfellene går det bra, men barnet kan få nerveskader som kan gi varig problem med armen, og blir barnet sittende fast for lenge kan det få en hjerneskade og i enkelte tilfeller kan barnet dø.

• Les: Bærum får kritikk etter at nyfødt døde
• Les: Nyfødt barn fikk brannskader

Driller fødselshjelperne

Eva Astrid Øverland håper at avhandlingen hennes kan sette et fokus på skulderdystoci, for denne komplikasjonen oppstår ofte uventet og krever rask og riktig håndtering.

– Derfor må man drilles i hvordan man skal håndtere situasjonen, og øve på de forskjellige grepene og teknikkene man kan bruke for å få ut barnet, sier Øverland.

På Ahus bruker de en huskeregel kalt HELPERR som er utarbeidet av den amerikanske foreningen ALSO (Advanced Life Support in Obstetrics).

Hvert halvår øver de på hva de skal gjøre når de står overfor en vanskelig skulderforløsning. På den måten har alle det i fingrene, for dette går på teknikk og teamarbeid.

– Etter at vi begynte å trene på dette her så opplever jeg at vi går til slike situajoner med en helt annen innstilling, fordi vi alle vet hva vi skal gjøre, sier Øverland.

Ifølge henne er det nå vanlig prosedyre at fødselshjelperne øver og drilles i dette på alle de sykehusene hun kjenner til.

• Les: Fritt sykehusvalg presser fødende Oslo-kvinner ut av byen

Saken fortsetter under bildet

Risikofaktorer for at barnet skal sette seg fast

Øverland fant også at enkelte kvinner har større risiko for å få en vanskelig skulderforløsning.

Høy fødselsvekt var den desidert viktigste risikofaktoren, og hvis barnet veide over 5 kg ved fødsel var det over hundre ganger så høy risiko for at barnets skuldre skulle sette seg fast under forløsning som hvis barnet veide 3,5 kilo eller mindre.

– Kvinner som bærer på et barn over 4,5 kilo, og spesielt hvis de har sukkersyke, har en større risiko. Da anbefaler vi keisersnitt, sier Øverland.

I tillegg har kvinner som tidligere har hatt komplisert skulderforløsning en større risiko for at det skjer igjen, særlig hvis barnet er over 4,5 kilo. Da har hun en risiko på over 20 prosent for å oppleve vanskelig skulderforløsning på nytt.

Da anbefales keisersnitt, men Øverland presiserer at det alltid vil være en individuell vurdering.

En glad gutt

Trond stabber rundt på fødestuen, ganske uvitende om dramatikken som utspant seg her for 15 måneder siden. Han er en frisk og rask gutt som kom fra hendelsen uten mén.

På Ahus innkalles kvinner som har hatt denne typen komplikasjoner inn til en samtale en stund etter fødselen for å prate om det som skjedde.

– Det er en hektisk situasjon som kan oppleves veldig dramatisk og kaotisk for den fødende og de som er med henne, sier Øverland.

Laila berømmer legen og resten av teamet som hjalp Trond til verden. Selv om det var tøft var det også godt å være tilbake på fødestuen og få hilse på og prate om fødselen. For opplevelsen sitter fortsatt dypt i kvinnen som var så nær ved å miste barnet sitt.

– Jeg er så lykkelig for at det har gått så bra. Trond, han er en solstråle, den blideste gutten i gata.