«Hvit flukt» i ferd med å snu på Oslo-skole

Et hav av rosa og blå ytterjakker og joggesko raser rundt på skoleplassen.

De siste minuttene før det ringer inn til første time på Tøyen skole skal utnyttes for alt de er verdt.

Alle her har samme prioritering: fotball, klatring og husking. Det eneste som skiller de to guttene i klatrestativet fra flokken rundt, er de lyse luggene.

Askil Breiteig og Timo Hjallen Olling er to av 12 barn med norsk morsmål som startet på Tøyen skole i høst.

22 førsteklassinger var innskrevet i vår. Noen har flyttet, noen har søsken på andre skoler. Mange har søkt seg bort fra nærskolen med over 90 prosent innvandrerandel, fordi de ikke vil at barna skal gå der.

– Det har blitt litt absurd at de fleste velger bort Tøyen skole på grunn av skolens dårlige rykte, sier Tonje Tornes, mor til Askil.

• YTRING: Les Tonje Tornes kronikk – Derfor tror vi på Tøyen
• RADIODOKUMENTAR: Hør også kronikkforfatteren i dokumentaren «Askil og den hvite flukten»

Tøyenidentitet

Hver morgen følger hun den ferske førsteklassingen sin den 200 meter lange veien til Tøyen skole.

En uke før skolen startet fikk de brev fra Utdanningsetaten i Oslo kommune.

– Han hadde kommet inn på Kampen skole, men da sa han: «Mamma, jeg skal jo gå på Tøyen!» Så hans identitet er her, sier Tornes.

Men selv om nærskolen ligger bare tre, fire gode sparksykkelspark unna leiligheten til familien Tornes-Breiteig, var den ikke et selvfølgelig valg.

De siste 14 årene har tallet på førsteklassinger med norsk morsmål som har startet på Tøyen, variert fra null til rundt to-tre.

– For oss var det en prosess. Når du hører spørsmål fra andre foreldre, som for eksempel «du leker vel ikke med din sønns trivsel?», så begynner du å tenke «nei, jeg er jo ikke en slik mor!»

Artikkelen fortsetter under bildet.

Skolen har hatt lite ressurser. I en periode fikk barn som ikke snakket norsk undervisning på morsmålet. Dette hjalp til å styrke norskkunnskapene til barna på en skole med godt over 90 prosent elever med et annet morsmål enn norsk.

Skolen hadde også rykte på seg for å ha disiplinproblemer. Dermed valgte resurssterke foreldre fra alle bakgrunner seg bort fra skolen.

Nå er de på vei tilbake.

• LES: Forsker tviler på Tøyen-tiltak
• LES: Beboer om sosialboliger på Tøyen: – Er engstelig for å gå ut
• LES: – Vi har opplevd brutte løfter før

I ferd med å snu

De siste årene har skolen gjort bevisste valg for å heve kvaliteten. I fjor vår fikk også SV gjennomslag for et stort løft for Tøyen, i bytte mot et nytt Munchmuseum i Bjørvika.

Byttehandelen førte med seg en rekke goder for Tøyen skole. Blant annet gratis kjernetid i aktivitetsskolen, utvidet åpningstid med tilbud til barna på kveldstid og halv pris i Tøyenbadet.

I tillegg startet engasjerte foreldre seg i 5-årsklubben for alle skolestarterne, slik at både foreldre og barn blir kjent med hverandre før skolen skulle begynne på høsten.

Dette ser de nå resultater av.

• LES: Symfoniorkester på Tøyen skole
• LES: Politiets utlendingsenhet flytter til Tøyen
• LES: Mener flere skoler må gjøre som Tøyen

– Det har vært en del myter knyttet til Tøyen skole, som vi nå har tatt hull på. Vi har også sett en svak fremgang i de faglige resultatene, og flere foreldre har bestemt seg for at de ønsker å bruke nærskolen, sier assisterende rektor ved Tøyen skole, Trude E. Jahren til NRK.

I vår var 25 førsteklassinger med norsk morsmål skrevet inn ved skolen. Hele 12 av disse møtte til skolestart i høst.

I fjor var det 22 innskrevne elever med norsk morsmål på våren, mens bare to av disse pjokkene sto klar på Tøyen skole første skoledag.

Søkertallet har også gått opp denne høsten fordi ressurssterke foreldre med flerkulturell bakgrunn har valgt å bli på Tøyen, påpeker Jahren.

– Tøyen har vært flombelyst over lengre tid. Folk blir mer nysgjerrige og dermed også mer interessert i skolen. Samtidig har 5-årsklubben gjort foreldrene trygge på hverandre og hva de kunne vente seg ved skolestart.

– Reflektere samfunnet

At skolen får flere elever med norsk morsmål er viktig for å i større grad å gjenspeile resten av samfunnet, mener assisterende rektor.

– Det er mer positivt enn at man får skoler med rene etniske eller språklige grupper. Det er svært viktig å lære seg norsk, og da må man ha gode norskspråklige rollemodeller rundt seg, sier Jahren og slår fast: – Barna lærer veldig fort gjennom lek.

Gratis kjernetid i aktivitetsskolen har fått flere barn til å delta på aktiviteter, og dermed har også flere utviklet et bedre norsk språk.

Nå vil skolen gjøre alt de kan for å beholde den engasjerte foreldregruppen, samtidig som de jobber videre med sitt langsiktige prosjekt.

– Hva må politikerne gjøre for at denne utviklingen skal fortsette?

– Nå må de følge oss opp og holde de løftene de har gitt. Det ser veldig lovende ut nå, så jeg håper vi kan få lov til å jobbe videre med det vi er i gang med, slik at vi kan bli enda bedre, sier Jahren.

• BAKGRUNN: Tøyenløftet: Flytter bare sosiale problemer

Evig eies kun et dårlig rykte - eller...?

Ute i skolegården er Askil, Timo og flere andre barn i full sving i klatrestativet. Etter bare et par uker på skolen, har de begge funnet seg godt til rette i klasse 1B.

For Timos foreldre var det aldri et alternativ at sønnen skulle gå på en annen skole enn Tøyen, siden bygården der de bor, ligger vegg i vegg.

– Jeg er veldig tilhenger av nærskolen som kulturbygger i miljøet, og i bygården vi bor i går nesten alle barna på Tøyen skole, forteller Karianne Hjallen.

– Tanken på å sende ham gjennom trafikken som fem-seksåring, synes jeg er mye verre enn å sende ham til en skole som har ufortjent dårlig rykte.

Men begge mødrene innrømmer at de nok hadde valgt annerledes for et par år siden.

Etter betenkte spørsmål fra andre bekymrede foreldre, bestemte Tonje Tornes seg for å gjøre egne undersøkelser.

Hun snakket med rektor for et års tid siden, og hørte hvor mye skolen har forandret seg.

– Så kom Tøyen-løftet, og de fikk enda flere midler. Dette er nå en skole med to lærere i hver klasse, det er bare 20 elever i hver klasse og de har gratis aktivitetsskole, sier hun.

Ved 56 grunnskoler i Oslo har over 50 prosent av elevene et annet morsmål enn norsk, og ved 13 av disse er andelen over 80 prosent.

Ved seks skoler er prosenten på over 90, og alle disse ligger på østkanten.

Både Tornes og Hjallen tror andre kan lære av de grepene skolen og foreldrene har gjort for å bygge et positivt nærmiljø.

– Akkurat nå har jeg en følelse av at Tøyen er best! ler Tornes.