– Det er klart jeg er skuffet. Men det er politikerne som bestemmer, så dette må vi bare akseptere, sier leder Norvald Mo i Oslo Idrettskrets til NRK.
Idretten hadde håpet på flere nye anlegg, som etter OL skulle brukes til topp- og breddeidrett i hovedstaden.
– Det er stort behov for nye anlegg i Oslo. Med tanke på innbyggertall har hovedstaden den desidert dårligste dekningen i landet.
- LES OGSÅ: Disse anleggene får Oslo ved et OL
- LES KOMMENTAREN: Er et nei til OL et nei til idretten?
Har brukt 185 millioner kroner
SKUFFET: Leder Norvald Mo i Oslo Idrettskretser skuffet, men regner med at de planlagte anleggene uansett vil bygges.
Foto: Karlsen, Anette / NTB scanpixDa OL-drømmen onsdag ble knust, ble det også kjent at Oslo kommune likevel ønsker å gjennomføre planene for å utvikle byen fram mot 2022 og etterpå.
Blant planene er utvikling av en rekke idrettsanlegg flere steder øst i Oslo.
– Mitt utgangspunkt er at planene for samferdselsprosjekter, byutviklingstiltak og idrettsanlegg som er blitt utviklet gjennom Oslo2022-prosessen, skal realiseres. Med et OL ville alt ha vært ferdig til 2022, men nå vil noe ta litt lengre tid, sier byrådsleder Stian Berger Røsland.
Norvald Mo i Oslo Idrettskrets skulle helst sett at alle de planlagte anleggene skulle stått klare i 2022.
– Men dersom jeg skal trekke frem noen som er ekstra viktige å få ferdig, så er det blant annet Jordal. Nytt idrettsanlegg på Grønmo er også viktig. Det samme er ishockeyhall på Stubberud.
Den store ishockeyhallen i Groruddalen som var planlagt bygget til et eventuelt Oslo-OL, skulle etter lekene gjøres om til byens første friidrettshall. Friidrettsanlegget med 200 meters løpebane og åtte meters takhøyde skulle etter planen inkludere klatrevegg og flyttbare tribuner.
– Nå må vi diskutere hvordan vi kan få til en slik hall, avslutter Mo.
- LES OGSÅ: Stor skuffelse over OL-nei i Oslo
- LES OGSÅ: Håpet om ishall lever videre
