Hopp til innhold

På lovlig epleslang

Mange har flere epler enn de selv kan høste og spise. Det har et firma gjort noe med. I to år har de gått på slang i Oslos eplehager.

I stedet for å la eplene råtne ringer hageeierne til firmaet Epleslang as, som rykker inn, høster eplene og presser dem til eplemost. Det ferdig produktet selges i dag på 15 ulike kafeer og butikker i Oslo og Akershus. Inntektene går til å lønne de funksjonshemmede epleplukkerne.

VIDEO: Se eplene regne da arbeidslaget fra Epleslang og Nordpolen Industrier var på slang i en eplehage på Ullevål i Oslo.

– Jeg liker eplekake, men hele epler er ikke så veldig godt, sier Rune Larsson.

I en privat eplehage på Ullevål i Oslo står Rune og kollegene hans og rister i trærne. Lufta er frisk etter en regnbyger på morgenkvisten, men så snart arbeiderne setter i gang fylles lufta med søt eplelukt. Mengder av moden frukt deiser i bakken.

– Man må være litt forsiktig.

Selv om Rune Larsson er en erfaren epleslanger, fikk han en gang et eple rett i kjeven. Det var vondt.

.... en annen manns skatt

Men er det egentlig epleslang når man spør om lov først?

Hvert år råtner tonnevis med epler fordi hageeiere landet over ikke har tid eller mulighet til å plukke dem. Det bestemte fem gründerspirer seg for å gjøre noe med.

Kort fortalt, baserer forretningsideen seg på hageeiere i Oslo-området med dårlig samvittighet og epletrær som bugner av frukt.

I stedet for å la eplene råtne ringer hageeierne til firmaet Epleslang as, som rykker inn, høster eplene og presser dem til eplemost. Det ferdig produktet selges i dag på 15 ulike kafeer og butikker i Oslo og Akershus. Inntektene går til å lønne de funksjonshemmede epleplukkerne.

I fjor fikk gründeren av Epleslang as prisen for årets sosiale entreprenør under en konferanse i regi av Ferd. Premien var på en halv million kroner. Og med en slik sum i baklomma, så kan man sikte høyere.

To år etter oppstarten har Epleslang utvidet. Hageeiere på Romerike kan nå få besøk av erfarne og uerfarne epleslangere. Snart står også Stavanger for tur.

Saken fortsetter under bildene.

Drømmedag på kontoret

Å tilbringe en arbeidsdag ute i det fri kan virke forlokkende på enhver kontorrotte. Men det er mye hardt arbeid som ligger bak.

Hagen på Ullevål i Oslo som epleslangteamet besøker denne dagen, er den første av over 260 hager de skal besøke de neste to månedene. I fjor plukket de rundt 20 tonn epler. I år satser de på å nærme seg 30 tonn.

Fra én kilo epler får de 0.7 liter eplemost, og i oppstartsåret 2012 produserte de 4600 liter gyllen epledrikk.

– Vi ønsker å ansette flere folk, men da er vi avhengig av flere hager å plukke i, sier daglig leder Anne Dubrau (27) i Epleslang.

Alle pengene fra salget av eplemost går til å lønne de ansatte.

– Vi blir ikke rike på dette akkurat, men det er ikke målet heller.

Nå ønsker hun å utvide Epleslang til også å gjelde andre typer frukt og bær. Selskapet har blant annet sett på muligheten til å høste plommer, men har ennå ikke funnet en maskin som kan fjerne plommesteinen.

Anne Dubrau gjør også Epleslang til en arbeidstreningsarena for andre enn funksjonshemmede.

– Neste uke starter vi med et nytt prosjekt der vi har med oss ungdomsskoleelever som skal få arbeidserfaring. De kan lære mye av å jobbe sammen med folk med funksjonshemninger.

Artikkelen fortsetter under bildet

Anne Dubrau på Abildsø gård

GODT SAMARBEID: Daglig leder Anne Dubrau i Epleslang og leder Asgeir Føyen på Abildsø gård er snart klare til å smake på sesongens første eplemost.

Foto: Ingrid Vestre Haram / NRK

Hageeiere og eplepresse

– Er dette det dere kommer med i dag?

– Ja. Det er nesten 70 kasser. Vi har besøkt sju hager på tre dager.

For at Epleslang.no skal fungere, er de først og fremst avhengig av at hageeiere inviterer dem på besøk. Men også en skikkelig eplepresse.

Abildsø gård installerte i fjor, som første gård i Oslo, et anlegg for pressing av eplemost. Gården satser i likhet med Epleslang.no også på sosialt entreprenørskap.

Justin Sesay

HAR SMAKT: – Det er en veldig fin jobb dette, å se eplene bli til god eplemost. Jeg har smakt på den også, og det er den beste eplemosten som finnes, sier Justin Sesay, som har jobbet på Abildsø gård i to år.

Foto: Ingrid Vestre Haram / NRK

– Vi må bruke de ressursene vi har i samfunnet. Både hva gjelder arbeidskraft og naturressurser, sier leder Asgeir Føyen på Abildsø gård.

Men en engasjert gjeng og en god eplepresse, har han stor tro på at prosjekt Epleslang kan bli en suksesshistorie i andre byer i Norge også.

– Dessuten blir smaken helt unik. Ulike sorter epler kommer fra ulike hager. De er ikke sprøytet, kanskje er ikke trærne så godt tatt vare på heller. Sånn kombinasjon av epler i en eplemost får du ingen andre steder.

Så da gjenstår det bare å smake på årets Epleslangs eplemost anno 2014.

– Damene først.

Gjengen løfter glassene i en skål.

– Hva er dommen?, spør Asgeir Føyen, og legger til at den kanskje er best når den er nedkjølt.

– Den er om mulig bedre enn forventet. Vi gir den terningkast seks, avslutter Anne Dubrau.

Er du stolt hageeier med flotte epletrær i hagen, men har ikke bruk for alle eplene, eller du har ikke tid til å høste? Ta kontakt med Epleslang her!