Redaksjonelt regnskap for NRK Østlandssendingen

INNHOLDSOVERSIKT:

1. Høydepunkter – Dette er vi stolte av

• Valget 2015
• NRK mP3
• Nye serier

2. Dette er vi ikke så stolte av
3. Dette er NRK Østlandssendingen
4. Sosiale medier
5. Hva gjorde du? Lytter-, seer-, nett-tall

1. Høydepunkter – Dette er vi stolte av

Valget 2015

Valget var en av Østlandssendingens viktigste satsinger i 2015. Et lokalvalg i landets mest folkerike område fortjener særlig god valgdekning, og for Østlandssendingen var det naturlig å samarbeide med andre medier og institusjoner i vårt område.

Valgnatten sendte Østlandssendingen hele kvelden fra et utestudio vi for anledningen hadde bygd opp på Rådhusplassen, med Rådhuset og Akershus Festning i bakgrunnen. Noe ble sendt på NRK 1, resten streamet vi på Østlandssendingens nettside.

Sendingen varierte mellom debatter, analyser og oppdateringer fra studio på Rådhusplassen, og ambulerende reportere aktuelle steder i Oslo og Akershus. Samtidig hadde vi egne reportere som bare publiserte i sosiale medier.

NRK mP3

Ungdomskanalen mP3 er en av NRKs satsinger for å gi et tilbud til unge mellom 14 og 20 år. Kanalen har eksistert i en årrekke, både som FM- og DAB-kanal, og for streaming på nett, og er en kjent merkevare blant unge.

I 2014 begynte Østlandssendingen å lage et nytt ettermiddagsshow for kanalen, og i 2015 har denne tretimers ettermiddagssendingen hatt stor suksess. De tre dyktige programlederne har klart å vinne mange nye lyttere, og kanalen har nå i gjennomsnitt 225.000 lyttere hver dag. Det gjør kanalen til en av NRKs absolutte suksesser.

Nye serier

I 2015 produserte Østlandssendingen to nye serier for sending i 2016. Først på lufta var Noman Mubashirs helt nye utgave av serien "Hva har du i bagasjen". Vi kjenner igjen nordmannen med flerkulturell bakgrunn som reiser tilbake til opprinnelseslandet, men denne gangen var hovedpersonene unge nordmenn som tok med bestekameraten på tur. Serien gikk nylig på lufta i NRK1 under navnet "99 % norsk", og svært høye seertall tyder på at historiene traff mange.

Namra Saleems serie "Ny dag for Mohammed" inviterer seerne til å møte menn i ulike aldre og yrker som har et av Norges mest populære navn. Seriens bærende spørsmål er om dette vanlige navnet snart kan få navnedag i Norge?

Reporterne Øzgur Tufan og Edin Babic ble begge fedre for aller første gang i 2014. Da de skulle ut i pappaperm bestemte de seg for å ha med kamera på slep. Det ble til nett-serien "Pappaperm" som hadde premiere i mai 2015.

TV-programmet "Migrapolis" har vært produsert av Østlandssendingen gjennom en årrekke og har en stor og trofast seerskare. De siste årene har vi produsert færre Migrapolis og flere andre program, og akkurat nå ferdigstiller vi den siste sesongen av programmet. Vi både tror og håper at seerne vil like de nye produksjonene fra Østlandssendingen.

2. Dette er vi ikke så stolte av

Av og til hører vi om overtramp eller regelbrudd i mediene. Vi hører gjerne om dem når en redaksjon er felt i Pressens faglige utvalg. Østlandssendingen har også vært felt i PFU, men det er flere år siden. Det betyr ikke at vi ikke gjør feil, men vi har brukt mye tid på å styrke den etiske bevisstheten i redaksjonen. Når vi tar oss selv i feil, eller når andre påpeker dem, legger vi stor vekt på å rette opp feilen ved første anledning. I 2016 skal alle medarbeidere gjennomgå en ny runde etisk opplæring, for ytterligere å styrke bevisstheten rundt denne viktige delen av Østlandssendingens virksomhet.

NRKs oppdrag er sammensatt. Som allmennkringkaster skal vi oppfylle mange krav. Et av dem er forpliktelsen til å ha et tilbud til alle. De siste årene har NRKs lyttere og seere fått et stadig høyere aldersgjennomsnitt. Gjennom radio og tradisjonelt TV når vi altså dårligere frem til de unge.

Når vi vet at befolkningssammensetningen i Oslo og Akershus er yngre enn landsgjennomsnittet, byr dette kravet på særlige utfordringer for Østlandssendingen. Likevel ser vi den samme utviklingen hos oss, også våre lyttere og seere blir eldre. I tillegg har rundt 30 prosent av Oslo-befolkningen flerkulturell bakgrunn, og de undersøkelse som er gjort av flerkulturelles mediebruk, viser lav bruk av NRK. Vi må altså legge oss særlig i selen for at Østlandssendingen skal oppfylle Stortingets krav om et tilbud til alle.

Et lyspunkt her er vår satsing på ungdomskanalen mP3, som har bidratt til en dobling av antall lyttere på et drøyt år. Lytterne er stort sett unge, i målgruppa mellom 14 og 20 år. Men vi må gjøre mer. Vi vet at yngre mediebrukere særlig konsentrerer mediebruken rundt mobiltelefonen. I 2016 skal vi derfor utvikle minst to nye tilbud spesielt for mobiltelefon – og med unge brukere som mottakere.

Dekningsområdet Oslo og Akershus byr på mange utfordringer. Vi får jevnlig tilbakemelding fra folk i Akershus om at vi dekker Oslo mer aktivt enn fylket rundt. Det stemmer. En intern opptelling for en tid siden viser at saker fra Oslo utgjør 60% og Akershus 40% i sendingene våre. I forhold til folketallet er ikke dette så urimelig, men samtidig er Akershus delt i tre regioner med ulik identitet. Derfor er det slett ikke gitt at folk på Romerike føler at vi har vært i "deres" område når vi har laget en sak fra Asker. Denne utfordringen tar vi på alvor. Det er et mål for oss å øke dekningen fra Akershus.

Fra tid til annen får vi høre fra lytterne om språkbruken i Østlandssendingen. Et tilbakevendende ankepunkt er vår bruk av nynorsk. Stortinget har pålagt NRK en nynorskandel på minst 25 prosent. I Østlandssendingen er vi langt fra å nå dette målet, men etter egen opptelling er rundt 10 prosent av den rene nyhetsjournalistikken på nynorsk. Selv om dette altså er under Stortingets krav, har vi aldri mottatt klage på for liten nynorskbruk. De klagene vi får, dreier seg om at vi har nynorsk i det hele tatt, i et område hvor mesteparten av befolkningen bruker bokmål. Vårt svar på dette er at vi ikke kommer til å fjerne nynorsk fra våre sendinger. I et hovedstadsområde skrives og tales hele landets språk. Men så høyt som 25 prosent kommer vi ikke med det første.

3. Dette er NRK Østlandssendingen

Østlandssendingen er NRKs distriktskontor for Oslo og Akershus. Vi dekker det mest befolkede området i landet. Innenfor fylkesgrensene bor nær en fjerdedel av befolkningen, og et flertall av verdens nasjoner er representert blant beboere.

Østlandssendingens oppdrag er delt i tre deler:

1. Vi dekker nyheter og aktualiteter fra Oslo og Akershus for befolkningen i de to fylkene, på radio, TV, nett og i sosiale medier.
2. Vi er ansvarlig for å presentere nyhetene fra vårt område for hele landet.
3. Vi lager program på alle plattformer for hele landet, gjerne om saksområder som er spesielt aktuelle fra vårt område. Klassikeren er programmet "Migrapolis" som Østlandssendingen har produsert i 19 år. De siste årene har vi produsert stadig færre antall "Migrapolis" i året, og erstattet med andre riksproduksjoner.

Østlandssendingens 70 medarbeidere har høy kompetanse innen journalistikk, teknologi og andre fag. I tillegg til journalistutdanning har de fleste journalistene annen universitetsutdanning, og fotografer, redigerere og teknikere har stort sett høyere ingeniørutdanning.

Ettersom Østlandssendingen dekker hovedstadsområdet er det naturlig at medarbeiderne bruker dialekter fra hele landet. Det gjør jo befolkningen i området. Men ikke bare det, mer enn tretti prosent av befolkningen i Oslo har bakgrunn fra andre land enn Norge. Hvis Østlandssendingen skal speile befolkningen, bør altså et solid antall av medarbeiderne ha flerkulturell bakgrunn. Derfor har vi medarbeidere med bakgrunn fra Tyrkia, Pakistan, Marokko, Romania, Frankrike, Storbritannia, Vietnam, Sri Lanka, Bosnia, Afghanistan og Polen i redaksjonen.

NRKs flerkulturelle rekrutteringsprogram FleRe har sin naturlige plass i Østlandssendingen. Hvert år gjennomgår fem journalister med flerkulturell bakgrunn et grundig kurs i radio- TV- og nettjournalistikk før praksis i Østlandssendingen, og deretter i en annen av NRKs avdelinger. Gjennom dette programmet har hele NRK rekruttert mange journalister med andre erfaringer enn de tradisjonelt norske.

4. Sosiale medier

Radio og TV er kjernen i Østlandssendingens virksomhet, og de siste årene har nett og sosiale medier blitt stadig viktigere.

– Flere av dem som er på sosiale medier, hører kanskje ikke på radio eller ser ikke på tv, og vi vil nå så mange som mulig, sier Elin Martinsen som er ansvarlig for sosiale medier i Østlandssendingen.

Sosiale medier gjør også at vi når ut til andre grupper enn de tradisjonelle kjernebrukerne. Brukerne av sosiale medier har et yngre aldersgjennomsnitt enn de tradisjonelle mediene, og blant de unge er også en høyere andel med flerkulturell bakgrunn. Disse to gruppene har vist seg vanskelige å nå for en tradisjonell mediebedrift som NRK.

– Mange forteller oss at liker å få korte nyheter på et bilde, som vi leverer på Instagram og Snapchat. Og så viser vi frem nye ting i byen, og vi tar deg med på festivaler, sier Martinsen.

Videoen under gikk spesielt godt på Østlandssendingens facebookside i 2015. Den er nådd av nesten 900.000 brukere, og den er delt og kommentert over 1400 ganger.

Følg oss gjerne på sosiale medier:

• Facebook
• Instagram
• Twitter

Vi opplever at folk har en langt lavere terskel for å ta kontakt med oss på sosiale medier, og det liker vi. Det er også lettere for oss å se hvordan saker blir tatt imot.

– Vi synes det er fint med respons på den jobben vi gjør. Det lærer vi av, sier Martinsen.

5. Hva gjorde du? Lytter-, seer-, nett-tall

Da TV ble lansert i Norge på begynnelsen av 60-tallet, var det mange som spådde radioens død. Det skjedde ikke. Radioen har vist en imponerende slitestyrke. Radioen er også Østlandssendingens grunnmur. I mange år sendte vi bare radio, før vi startet med TV i 1996. I dag lager vi seks timer radio hver dag, tre timer om morgenen, og tre timer om ettermiddagen. Sendingene konsentrerer seg særlig om nyheter og aktualiteter, foruten service til lytterne. Det er her du hører om bussen er forsinket og om det er kø på veiene. Hva skjer i kommunen, i næringslivet? Kriminalsaker, kulturopplevelser, alt har sin plass i Østlandssendingens radiosendinger, innrammet i aktuell og kjent musikk. Hører du Østlandssendingen ved frokostbordet eller på vei hjem fra jobb, er du oppdatert på hva som skjer i vårt distrikt.

• Radio i 2015 sammenlignet med 2014 hadde en liten nedgang både når det gjaldt daglig dekning og lyttetid i befolkningen.
• NRK er fortsatt den store aktøren, men de kommersielle kanalene styrket sin posisjon noe.
• NRK P1 har tapt både dekning og markedsandel i 2015, sammenlignet med 2014.
• Nedgangen finner vi også på flatenivå (morgensending og ettermiddagssending). Begge distriktssendingene har lavere dekning i 2015 sammenlignet med 2014 – også lavere enn det var i 2013.
• ​TV i 2015 sammenlignet med 2014 hadde en liten nedgang i daglig dekning. Eneste unntak er NRK Sogn og Fjordane som hadde en liten oppgang (Se tabell)

Østlandssendingens lengste TV-sending ligger rett før Dagsrevyen på sendeskjemaet. Kvart på syv hver hverdag konsentrerer vi oss om de viktigste nyhetene fra Oslo-området. Men også kulturopplevelser har sin plass, sammen med sport, friluftsliv og folkeliv i vårt sammensatte område. Fem på ni har vi en kortere, mer konsentrert nyhetssending. Det er Østlandssendingens ambisjon å øke sendetiden på TV. Ikke nødvendigvis i det vanlige sendeskjemaet, men som ekstrasendinger når nyhetene krever det, og særlig formatert for at sendingene kan sees på mobiltelefon, nettbrett eller PC.​

De fleste av Østlandssendingens trofaste brukere hører oss fremdeles på radio eller ser oss på TV. Samtidig merker vi oss en stadig økt interesse for det vi publiserer på nett. For at nettsakene våre skal bli lest av så mange som mulig, er det avgjørende at de havner på forsiden til NRK. Det er det en egen desk i NRK sentralt som avgjør hvilke saker som når opp der, og de velger fra alle redaksjonene. Vi håper at enda flere vil besøke vår nettside nrk.no/ostland.

Nett og særlig mobiltelefonen blir altså stadig viktigere. Hovedsatsingen i 2016 blir derfor å rigge Østlandssendingen for kontinuerlig kringkasting, også når vi ikke er på radio eller TV. Vi skal være først med nyhetene så tett opp til hendelsestidspunktet som mulig, og gjerne tilgjengelig på mobiltelefon, nettbrett eller PC – eller i ekstrasending på TV, når det trengs.