Vi kan høre gjenklangen av tapet og kjenne suget av ensomhet i noen linjer han skrev mange år senere:

Klagar du livet for gråe dagar,
umetta magar,
sorger og sår?
Verst er å gå frå usådd åker
og ufødd vår.

Det er lenge side dette hendte i vårt lille land, men vi vet at det samme skjer andre steder hele tiden. Mennesker drives på flukt - fra krig, sult og fattigdom. Barn og voksne forlater alt de har kalt mitt og vårt og begir seg på vandring mot ukjent framtid.
Det skjer i Syria, i Afghanistan, i Somalia. Det skjer i Europa.
Og noen av de rotløse kommer hit, med håp om å finne nytt feste.

Profeten Jeremia levde i en tid da israelittene var drevet bort. Han så med klarere blikk enn de andre i sin samtid, og han skjønte at eksilet ville vare lenge.
Hans ord fra Herren til de bortdrevne lød slik:
Bygg dere hus og bo i dem, plant dere hager og spis frukten! Ta koner og få sønner og døtre!

Det var et godt råd den gangen, og det er fortsatt et godt råd når livet bråstopper:
Start på nytt. Forson deg med tapet og lev videre. Se framover og skap framtiden. Gud vil livet.

Jeg tenker på mennesker jeg har møtt i min by. Noen har kommet med håp om arbeid. Andre for å tigge i gatene. Noen har sittet på mottak så lenge at de har blitt syke av det. Noen er papirløse og lever i skjul. Det de ønsker er å bygge hus og plante hager, men ordene fra Jeremia er ikke til dem, for de skal snart ut. Tilbake til fattigdommen de forlot. Eller videre på leting etter nytt land og en ny start et annet sted.

Å ha et hjem. Et sted å være trygg. Et arbeid å gå til. Mennesker å være glad i. Det er en ufattelig rikdom. Vi har det godt i vårt fredelige land. Det burde falle oss lett både å kjenne takknemlighet og å vise barmhjertighet.

Dag Aakre

Musikk Harde tider Henning Kvitnes og koret på Botsen