Dette fellesskapet, dette engasjementet, disse samtalene om de praktiske og de åndelige ting hand i hand. De fylte meg som prest med så mange gleder og nye tanker om tro og liv.

Dama fortalte at hun hadde levd et travelt liv i byen før. Lite tid til kirke; julaften og påske var det hun klarte med. Knapt med tid til familien. Det hele endte med skilsmisse og tunge dager. Hun møtte en ny mann. Livet ble bedre, men like travelt og så plutselig ble hun livstruende syk! Det ble mange måneder med behandling og flere år med oppfølging, medisinering, usikkerhet.

Det var gjennom sykdommen at hennes sterke engasjement for kirka ble skapt. Hun hadde bestemt seg der i sykesenga for at hun skulle finne noe å leve og ånde for. Hun skulle engasjere seg i noe mer enn sin travle jobb!

Salmisten i dag skriver: "Alle mektige skal tilbe og bøye kne for Gud, " og så kommer kontrasten "Men jeg lever for Gud."

Salmisten tror fullt og fast at en gang skal alle mektige, ja alle mennesker måtte bøye kne for Gud. Det er det ingen tvil om i salmistens verden. Men for ham selv handler troen ikke om det han må, men om hele livet. Det handler om en helhet, en himmel over livet om du vil.

En gang skal alle…….men jeg, jeg lever for Gud. Hele livet er fylt av Gud og hans gode gjerninger og hans kloke ord drives fram av Gud. Ja han kan ikke annet en å være engasjert. Å leve og Ånde for Gud.

Jeg savner ofte dama som levde og ånda for sin kirke. Hun var drivkraft og inspirator for svært mye av det gode som skjedde der. Hun hadde en helt annen livsanskuelse enn mange av oss andre som tilhørte denne kirka.

Jeg tror det er en slik livsanskuelse salmisten taler om. Å leve for noe, skaper både ord og handling. Jeg tror vi mennesker er skapt til å være mye mer enn en som bare bøyer våre kne for Gud når vi må eller bør. Jeg tror vi er skapt til å leve med hele oss for Herren, Slik salmisten skriver det "men jeg, jeg lever for Herren."

Ann Christin Elvemo

Musikk Alt for Jesu fot Hallgeir Greger