De skotske guidene snakker med stolthet om sine konger og dronninger - mens selvironien glimter til når de trekker frem eksempler på sine landsmenns sparsommelige egenskaper. Vi henter frem programmet vi laget ved vårt besøk på borgen en tåkete vårdag i 2005.

Borgens inngangsportal

Etter å ha passert "the royal mile" fra Holyrood Palace til Edinburgh Castle havner vi rett foran borgens imponerende hovedinngang. Gjennom steinmuren går en rundbuet portal og over den, våpenskjold mellom tårnaktige utspring. På hver side av portalen finner vi gotiske nisjer der det i 1929 ble plassert statuer av to store skotske helter. Til venstre Sir William Wallace som var seierherre i kampen ved Sterling Bridge i 1297, og til høyre kong Robert Bruce som seiret i 1314 ved Bannockburn. Begge slo de engelskmennene, skottenes viktigste motstander gjennom historien.

Det interessante er at porten slett ikke er så gammel som den ser ut for. Den ble bygget først i 1888 som erstatning for en langt mindre imponerende port fra 1600-tallet. Men denne porten er, akkurat som resten av borgen, et viktig symbol på hvordan skottene ønsker å hevde seg nasjonalt. Derfor må den være mektig og gammel. En runde gjennom borgen er samtidig en reise gjennom skottenes selvstendige historie.

Utsikt mot "nybyen"

Fra borgen har vi også flott utsikt mot den nye bydelen som ble bygget på midten av 1700-tallet i nyklassisistisk stil. Blant annet ser vi National Gallery dit vi legger Kunstreisen i kommende programmer. Husene i dette fine strøket er i såkalt "georgian" stil, oppkalt etter kong George-perioden på 1700-tallet. De ser like symmetrisk og velregulerte ut som gatene de ligger i. Karakteristisk er de halvmåneformede vinduene over dørene og de rektangulære, smårutede vinduene.

Skotsk gjerrighet

Symmetrien i de klassiske husfasadene ødelegges bare ved at noen av vinduene er murt igjen fordi vindusflater blir skattlagt i Skottland. Og "skotter er skotter", forteller vår guide, og viser til at sparsommeligheten også kommer frem når de markerer tiden med kanonskudd fra borgen. Det skjer nemlig klokken ett istedenfor klokken tolv. Da sparer de jo elleve skudd og mye løskrutt!

Byens eldste hus

De fleste husene vi passerer opp mot slottet på toppen av borgen er fra 1700-tallet. Men ett hus står bevart, det eldste huset i hele Edinburgh, Margareta-kapellet. Det er bygget under kong David 1. (1224-53). Han kalte kapellet opp etter sin egen mor som ble kanonisert som helgen og døde på borgen i 1093. Inni kapellet finner vi en rundbuet portal som minner om sydportalen i Mariakirken i Bergen. Så er de også bygget omtrent samtidig, begge i normannisk stil. Normannerne kom til England i 1066, og det var engelskmenn som bygget kirken i Bergen. Vi passerer en kirkegård for offiserenes hunder og ankommer etterhvert borggården med bygninger på alle kanter. På vår vandring velger vi bort den store hallen og den gjenoppbygde borgkirken som idag er minnehall for de falne i verdenskrigene. Den ser ut som en gotisk kirke, men er et skotsk nasjonalmonument fra 1923. Vår vandring fortsetter imidlertid inn i det middelalderske slottet der et høyt åttekantet tårn markerer inngangen.

Skottlands frie historie

Istedenfor et slott der vi kan se hvordan de kongelige bodde, blir vi ledet gjennom hele den skotske historien via tablåer. Fra høyttalere kommer musikk og stemmer som forteller om ulike konger og dronninger fra den tiden Skottland var en selvstendig nasjon. Til slutt havner vi i det aller helligste rommet der de kongelige regaliene befinner seg.

Slottets juveler

Kronen ble laget i 1540 for Jacob den femte. Septeret ble gitt til Jacob den fjerde rundt 1404 av pave Alexander den sjette. Statssverdet fikk Jacob den fjerde av pave Julius den andre i 1507. Regaliene er selve pantet på Skottlands uavhengig-het. I 1707 ble Skottland en del av England, slik også Irland ble det samme år. Skottene var da så redde for at regaliene skulle bli stjålet fra dem, at de murte dem inne i et eget rom her i slottet. Ingen visste riktig hvor, før Sir Walter Scott fikk rommet brukket opp i 1818, og regaliene ble funnet igjen.

Maria Stuarts skjebne

Den mest kjente av de kongelige er Maria Stuart som ble født i 1542. Faren, kong Jacob den femte lå da på dødsleiet, og Maria var den eneste arving til det skotske riket. Hun ble sendt til Frankrike for utdanning. Da hun vendte tilbake i 1561 ble hun innsatt som dronning i Skottland. Problemet var at Maria Stuart var katolikk mens skottene i 1560 var blitt et calvinistisk, puritansk land med John Knox som kirkelig leder. Det ble en side av konflikten. Dessuten hadde Maria vært gift i Frankrike med den franske kronprinsen. Han var død, så hun kom som enke til Skottland. I 1565 giftet hun seg med sin fetter, adelsmannen og katolikken Henry Darnley. Året etter ble deres sønn og arving, Jacob den sjette født. Så fulgte intrigene: Lord Darnley ble med i et komplott som drepte Marias rådgiver Rizzio. I 1567 ble så Darnley drept. Om Maria var med på det, vites ikke, men i alle fall giftet hun seg kort tid etter med ham som ble anklaget som leder for mordsammensvergelsen, jarlen av Bothwell.

Maria måtte si fra seg tronen til fordel for sønnen, Jacob 6. Hun flyktet til England, fengslet og til slutt dømt og henrettet for deltakelse i sammensvergelse mot den engelske dronning Elisabeth. Man sørget for at Marias sønn fikk en god protestantisk oppdragelse og innsatte ham, Jacob 6., som konge av både England og Skottland da Elisabeth døde i 1603. Dette var begynnelsen til slutten for et selvstendig Skottland.