Husmorboka, alle husmødres bibel på den tiden; beskriver over 24 sider hvordan mor bør bære seg ad for å holde huset rent, og her er ingen ting overlatt til tilfeldighetene:
Avsnittene har titler som: ”børster og redskaper til rengjøring”, ”bløtgjøring av hardt vann” og ”såpas vaskevirkning”. Under kapitlet ”Rengjøring i de enkelte rom”, er framgangsmåten for hvert rom beskrevet i detalj.
Far må skånes
Alle gulvene burde tørkes over hver dag, formaner Husmorboka, i tillegg til skikkelig rengjøring en gang i uken. To ganger i året var det storrengjøring, og den burde de andre familiemedlemmene forskånes for: ”Og det er selvsagt ikke hyggelig for dem som kommer hjem, at de finner huset endevendt. Husmoren må derfor ta hensyn til dette i sin arbeidsplan, (……..) og ved å ta de mest ’rumsterende’ arbeider når husfaren er fraværende.”
Revolusjonerende nyvinninger
På 50-tallet introduseres husmødrene for to nyvinninger innen renhold: støvsugeren og vaskemaskinen. Det var nesten noe magisk over dem begge. Med støvsugeren forsvant støv og skitt som ved et trylleslag, og vaskemaskinen gjorde klesvasken til en fest, i alle fall i følge reklamen: ”… og tenk så morsomt det blir å vaske!” heter det i reklamen for Evalet vaskemaskin. Men at vaskemaskinen representerte en revolusjon for husmødrene, er sikkert. Tidligere måtte de stå i kalde vaskekjellere og legge alt tøyet i bløt dagen før vaskedagen. Slik skriver Brita Westergaard i boka ”Hvor var kvinnene”:
”Vaskedagen var det opp grytidlig og fyre opp under bryggepannen for å få varmtvan, og så stå bøyet over vaskebrettet og gni tøyet rent. Over i bryggepannen med alt som skulle kokes, i røk og damp – tungt!”
Hva er rent?
Det merkelige var at selv om vaskemaskinen lettet klesvasken, brukte ikke husmoren mindre tid på å holde tøyet rent, - tvert imot! Undersøkelser fra perioden 1920-1970 viser at familene stadig brukte mer tid til klesvask. Historiker Anna Jorun Avdem forklarer dette med at de moderne vaskemetodene forandret synet på hva som var rent og hva som var skittent. Samtidig fikk familiene bedre råd og lettere tilgang til å skaffe seg flere plagg. Dermed vokste også skittentøyhaugene, samtidig som de måtte vaskes oftere enn før!
Sosial kontroll
Det fantes altså normer for renhold, også når det gjaldt huset. I boka ”Husmorhistorier” skriver etnolog Hilde Danielsen at det hendte kvinnene satte hverandre på plass hvis ikke standarden ble fulgt. ”Det kunne gå så langt at dei andre husmødrene i gata møtte samla opp heime hos ei som sluntra unna, og vaska huset hennar frå kjellar til loft. Slik fekk unnasluntrarane ei åtvaring, samtidig som dei fekk opplæring i korleis huset skulle sjå ut.”
Tips andre om denne saken
Utskriftsvennlig versjon
