Utdrag fra foredraget:

"Carlo", en høy mørk gutt fra en storby i Norge, sitter rett mot meg. Vi er inne i en lang samtale. Den følger en oppsatt plan, med snirklete veier. Løse tråder som legges ut skal forfølges. Bak oss spraker ild i en peis. Kaffen er varm. Bollene nystekte. Stedet er en akuttinstitusjon for "unge ute av kontroll".

Han skifter mellom konsentrasjon, uro i rkoppen, taushet. Av og til flammer røde flekker over ansikt og hals. Jeg vet ikke om det skyldes rusavgiftningen som foregår inne i kroppen hans, eller om han faktisk synes det er vanskelig å snakke. Så slapper han av, ler høyt, prater lenge. Han har talen i sin makt.

"Carlo" er velkledd, med kortklipt David Beckham-frisyre. I dag er han kledd i italienske bukser og New-York-klær, diskret merket med tegn som signaliserer at dette koster mye. Et gullkjede henger rundt halsen. Det er ikke så prangende som kjedene som pryder Oslos gjenger. Det likner mer på de som henger rundt halsen på store friidrettsstjerner under avgjørende løp. Hans image er eleganse, a touch of Rome. Ingen kan gjette at han bare er 16 år.

Vi samtaler om vold - hans erfaringer med vold, om å bevitne, utøve og være et offer for andres aggresjon. I motsetning til de fleste andre "ute av kontroll", beskriver han ingen vold i hjemmet. Men han har selv et langt register som utøver av vold, mest mot kamerater og ukjente. Han har ranet barn, mange barn. Han vet ikke antallet. De har vært litt mindre enn han selv. Mobiltelefoner, smykker og penger har de overgitt til ham etter at han har truet dem.

"Nå har han steget et trinn til opp på rans-stigen. Som flere av kompisenen sine, har han begynt å rane bensinstasjoner og kiosker. Det gir ham status og respekt, og penger i kassa. Mest har dette skjedd på impuls. Med våpen. Han pleier nesten alltid å ha på seg et våpen. Ranene er lette å gjennomføre.

En natt da han ranet en bensinstasjon, oppdaget han at han kjente ekspeditøren. Det var litt ekkelt. De måtte bruke vold mot ham. Ekspeditøren prøved å spille helt - ved å sette seg til motverge - hindre dem i å oppnå sitt mål. Da fortjener han ikke annet enn banek. Men han tror ikke at han ble gjentkjent. Han hadde på seg hette.

Ran er modig, synes han, selv om han synes det ville være flaut å bli gjenkjent. Han skjønner det kan være ulike former for mandighet blant ulike ungdommer. Men for ham er pengene viktigst. Ran er ikke egentlig hans spesialitet. Selv om ranere nok ville se opp til ham hvis de hadde fått vite hvor magne ran han ble siktet for etter at poltitiet raidet regionens ranere.

Hør hele foredraget torsdag 22. april kl. 13.03 og 21.30, eller lørdag 24. april kl. 7.03, i P2!

Ragnhild Bjørnebekk

er forsker tilknyttet Psykologisk Institutt (prosjekt Undgdom, vold, medier og oppvekst). Dessuten er hun terapeut for ungdom "ute av kontroll". Hun har bakgrunn fra bl.a. Pedagogisk forskningsinstitutt, Institutt for medier og kommunikasjon, Politihøgskolen og flere internasjonale prosjekter, bl.a. i FN/UNESCO.

Lyd og video