Utdrag fra foredraget:

Telefonen ringer. Jeg triller kontorstolen bort og tar den.

- Hei, det er Birgitte, sier en blid stemme - med en nyanse av dansk.

- Å, ringer du for å fortelle meg om alderen på Sol? spør jeg spent.

- Ja.

Jeg merker jeg blir så rar i ansiktet; kan liksom ikke holde styr på kinnmusklene. Pannen blir kald, og jeg begynner å svette. Det var da svært!

Jeg bøyer hodet ned mellom knærne for ikke å seile overende.

- Sitter du godt?

Det gjorde jeg i hvert fall ikke, men sa ja.

- Åtte tusen seks hundre år!

Det kommer et voldsomt brak. Da merker jeg at jeg har reist meg og slått den ledige hånden opp i været.

- Hva var det?

- Det var bokhylla som ramlet i golvet.

Det er fredag den 30. september 1995, klokka 13.25.

Drømmen

Helt siden gutteårene, da jeg hørte om beinharpunen fra Søgne som ble så berømt, hadde jeg hatt en stille og ikke uttalt drøm inne i meg: en gang skal vi finne noe her i bygda som virkelig setter Søgne på det arkeologiske norgeskartet, riktig så det smeller i veggene! Plutselig var drømmen gått i oppfyllelse.

Men at den skulle bli så flott, det hadde jeg aldri trodd – selv ikke i min villeste fantasi! Og det morsomme var, at landets fremste eksperter på steinalderen også til de grader var opprømt over funnet og brukte minst like sterke uttrykk som meg.

Dette er unikt, sa de. En sensasjon er det, og det skjer ikke hvert femtiende år en gang at en i Norge finner noe som kan sammenliknes med dette. Til og med i skandinavisk sammenheng er Søgne-funnet en stor begivenhet!

I disse dager er det 10 år siden dette skjedde, og vi feirer herved jubileet med et foredrag.

Begynnelsen

Det hele begynte om formiddagen onsdag den 3. august 1994. Det var en deilig sommerdag sammen med familien, det var ferie og jeg stod og arbeidet med den nye brygga på ei øy i Søgne-skjærgården.

Da kom ei sjekte tøffende inn gjennom sundet. Nei se, det var en bekjent, Helge Bentsen med familie. Han la til og kom opp sammen med barna. Det var tydelig han hadde noe på hjertet.

- Jeg fant noe i sjøen da jeg mudret i går, fortalte han.

Helge hadde fortøyd båten godt og satt god fart på motoren. Propellen virvlet vekk en masse mudder, og da han kunne se bunnen igjen, lå det noe der nede i en liten fordypning. Det liknet på ei gammel krukke. Han brettet opp buksene og vasset ut, for den var sikkert fin å ha på peishylla.

- Men så var det ingen krukke, sa han. Det er noe så grotesk som en hodeskalle, bare så du vet det. Fysj, kast den på bukta så fort som mulig! ropte de andre mannfolka som var der. Men jeg ville at du skulle ta en titt først. Vil du det?

Hodeskallen

Da jeg nikket, forsvant han ned i sjekta, og snart stod jeg med ei gul bøtte med sjøvann i hånda. Nei, se, der lå en hodeskalle og en løsnet overkjeve med tennene i. Ikke noe behagelig syn, spør du meg.

Jeg tok meg sammen, tok opp kraniet og rettet ryggen. Da var det som om jeg fikk et elektrisk støt, og jeg hørte meg selv si:

- Helge, du har gjort et fantastisk funn, det beste på Sørlandet noensinne. Denne skallen er fra Eldre steinalder, og den er ni tusen år!

- Men åssen kan du vite det?

Jeg våknet opp og måtte spørre meg selv om det samme.

Kraftig skalle, markerte øyebrynsbuer, sterke, flotte tenner uten hull, fullstendig flatslitte nesten ned til nerven. Funnet i sjøvann, nede i leira under mudder og skjellsand. Perfekte bevaringsforhold i stabil masse, rolig farvann. Jeg sammenliknet med det jeg visste om de eldgamle skjelettfunnene på Bøgebakken ved København. Jo. Ingen tvil. Dette var et strålende funn. Berit Jansen Sellevold på Norsk institutt for kulturminneforskning i Oslo måtte få dette kraniet i hende, og det fort! Hun var fysisk antropolog der, og jeg visste at hun kunne ”lese” et skjelett som vi andre leser en åpen bok.

Jeg ble overlatt ansvaret med å levere funnet, via vanlig tjenestesvei – fylkesarkeologen. Og jeg fikk rask kontakt med Sellevold og med steinalderforsker Birgitte Skar samme sted, som tidligere hadde vært arkeolog her i Vest-Agder. De var begge svært forbløffet over Søgne-funnet.

Hør hele foredraget torsdag 5. august kl. 13.03 og 21.30 eller lørdag 7. august kl. 7.03 i P2!

Jostein Andreassen

f. 1949, er forfatter og amatørarkeolog. Han har utgitt en rekke lokalhistoriske bøker og artikler og bøker med tilknytning til Sørlandet, bl.a. Steinalderbarna fra Søgne (1991); Bjørnstjerne Bjørnson på Søgne prestegård (1991/92); Nordahl Grieg på Sørlandet (1992); Vilhelm Krag skriver I -- III (1992/93); Vilhelm Krag. Samlede dikt I -- II (1993/94). Nestformann i Vilhelm Krag-selskapet, leder for Vilhelm Krag-dagene. Foredraget om Søgne-kvinnen er hans fjerde foredrag i P2-Akademiet.

Mer om Søgne-funnet kan du lese på webustillingen "Fruen fra havet".

Lenker