24.09.2014

Mister beiterett etter rovdyrtap

Sauebonden Jostein til fjells (Foto: Mette Moslet Kjesbu/NRK)

Sauebonden Jostein Omli sier at han ikke har noe annet valg enn å slippe sauene sine inn i rovdyrland.

Foto: Mette Moslet Kjesbu/NRK

Bønder som har mistet mer enn 20 prosent av sauene til rovdyr risikerer beitenekt på utmark. –Det er en nasjonal tragedie å bygge ned matproduksjonen i en verden som sulter, mener sauebonde Jostein Omli.

Fakta om rovdyrforliket

Bjørn
NTB
  • Øvre grense på bjørn i Norge satt til 212 bjørn
  • Et tak på 13 ynglinger årlig
  • Det skal tas ut hannbjørn slik at det ikke er mer enn 1,5 hannbjørn per binne og 6,5 binner per yngling
  • Direktoratet for naturforvaltning beholder mesteparten av ansvaret det har i dag, men bjørneforvaltningen overføres til lokale rovviltnemnder når bestanden har nådd ti ynglinger
  • Utvidet nødvergerett. Rovdyr kan nå avlives for å beskytte hund ved direkte angrep av rovdyr
  • Det blir en sterkere lokal styring hos regionale rovdyrnemnder
  • Bestandsmålene for gaupe og jerv ligger fast (henholdsvis 39 og 65 årlige ynglinger)

– Ingen dyrepark plasserer musa og slangen i samme akvarium. Men i rovdyrpolitikken er det sånn det foregår, sier Jostein Omli (27).

Trebarnsfaren fra Steinkjer er tredje generasjons sauebonde. Nå har han og rundt 200 andre sauebønder fått kniven på strupen av Mattilsynet, og risikerer beitenekt fra og med neste sommer.

Dette skyldes at svært mange av Omlis sauer ble til rovdyrmat i fjor.

«Tap over 20 prosent er uakseptabelt», skriver Mattilsynet til bøndene. Fristen for å få ned tapstallene, ble satt til beitesesongen som nå snart er over.

Omli er oppgitt over forholdene:

– Sauer og lam tvinges til samboerskap med bjørn, gaupe og jerv. Klart at det ikke kan gå bra. Rovdyra må jo ha mat. Da forsyner de seg av dyra mine, sier han.

Stadig kraftigere innhogg i flokken

Dyrene fra gården Utgård i Steinkjer har beitet i Brandheia i femti år. Dette fungerte fint helt fram til starten av nittitallet.

Siden dengang har rovdyrene gjort stadig kraftigere innhogg i saueflokken. I fjor kom 220 av Omlis 650 sauer aldri hjem fra villmarka.

– Ja, jeg vet at jeg slipper ut dyra mine i rovdyrland. Jeg gjør det med åpne øyne og skrekk i sinn, sier Jostein Omli til NRK.

Ifølge erstatningsstatistikken har rovdyr tatt over én million saueliv de siste ti årene.

– Det er så mye rovdyr i Brandheia nå at de jager dyra mine rundt over et stadig større område. Det er best ikke å tenke på hva som kan komme til å skje. Da har jeg ikke nerver til å fortsette, sier Jostein.

– Men hvorfor sender du dyrene dine ut i rovdyrland?

– Det er bare rovdyrland å sende dem ut i. Det er rovdyr overalt nå.

– Det er det vel bare dere sauebønder som hevder?

– Mulig, men det er også vi som er ute og ser følgene, sier Jostein Omli til NRK.

Saken fortsetter nedenfor bildet

Sauene fraktes til fjells (Foto: Mette Moslet Kjesbu/NRK)

Jostein Omlis sauer fraktes til fjells. I fjor mistet han 30 prosent av flokken.

Foto: Mette Moslet Kjesbu/NRK

– Maten må ha mat

Jostein Omli er ofte i fjellet for å se til sauene. Denne sesongen har han fått hjelp av to gjetere.

– Men det er umulig å være overalt samtidig. Det kan skje mye ugagn der mens jeg er her, sier han og peker mot jervområdet ved Brandheiklompen, en dagsmarsj unna.

– Hvorfor gjerder du ikke heller inn dyrene hjemme på gården?

– Jeg prøver jo å produsere mat. Maten jeg produserer, må ha mat, og den maten finner de her i fjellet. Jorda rundt gården trengs til vinterfôr. Hvis sauene skal gå der hele sommeren, blir det jo ingen vintermat.

– Men om du ikke hadde hatt så mange dyr, kunne de jo gått hjemme?

– Teoretisk, ja. Økonomisk, nei. Da hadde jeg ikke hatt utkomme til å leve av dette, sier Omli.

Landbruksministeren: – Burde ha ventet

Lars Peder Brekk (Foto: Johansen, Erik/SCANPIX)

Lars Peder Brekk.

Foto: Johansen, Erik/SCANPIX

Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk er sjef for både Mattilsynet og bøndene. Han ser alvorlig på varselet om beitenekt, men vil ikke gripe inn og stoppe mattilsynet.

– Man har sagt at i verste fall kan det bli aktuelt med beitenekt. Jeg har sagt at Mattilsynet burde ventet med varselet til man kunne se an situasjonen etter årets beitesesong, sa Brekk til NRK.no tidligere i år.

– Hvorfor burde Mattilsynet ventet?

– Mattilsynet har varslet det mest inngripende tiltaket, man må prøve alle andre tiltak før noe slikt kan bli aktuelt, sier landbruksministeren.

En nedarvet rett

Jostein Omli mener at bruk av utmarka til matproduksjon er en nedarvet rett som tilhører hele det norsk folk:

– Det er en nasjonal tragedie å bygge ned matproduksjonen i en verden som sulter. I en verden som sulter, er rovdyr tross alt en luksus. Vi lever ikke av rovdyr. Vi lever av mat, sier Omli.

Hvordan det gikk med sauene fra Utgård i Steinkjer i høst, får du vite i tirsdagens Brennpunkt.

Sauebonden Jostein slapper av til fjells (Foto: Mette Moslet Kjesbu/NRK)

- Å bruke utmarka til å produsere mat er en nedarvet rett som tilhører hele det norske folk, sier Jostein Omli.

Foto: Mette Moslet Kjesbu/NRK

LÅNEGRUPPE (Foto: Lotte la Cour)

LÅNEGRUPPE: En gruppe kvinner i Bangladesh garanterer for hverandre i en lånegruppe. Nå legger Norad om strategien, og vil ikke bruke norske bistandspenger på nye mikrofinansprosjekter. Foto: Lotte la Cour

Foto: Lotte la Cour

Finansierer ikke nye mikrolånsprosjekter

Mikrolån var et profilert satsningsområde i Norad i mange år. Nå er det brått slutt.