Siden energiloven ble vedtatt i 1991 har norske forbrukere blitt fortalt at det er markedet; tilbud og etterspørsel som avgjør prisen på elektrisiteten vi bruker.

Men markedsprisene kan bli høyere ved at produsenten holder igjen den råvaren som ligger klar for produksjon.

Verdifullt vann

Statkraft er 100 prosent statseid og forvalter store deler av den norske vannkraften. Pressetalsmann Knut Fjerdingstad i Statkraft bekrefter at de holder igjen vannet når prisene er lave for å få høyere pris:

— Vi kan velge å si at vi setter verdien i f.eks et vannmagasin til en viss kroneverdi. Da kan vi si at vi ikke ønsker å selge det vannet før vi får den og den prisen, og det er slik at gjør vi det så syns vi at vi kaster bort det vannet. Det er ikke å bruke det vannet på en samfunnsøkonomisk god måte.

Og Statkraft gjør egentlig den jobben Stortinget i praksis har bedt dem om; få flest mulige kroner ut av hver vanndråpe. Den kostnaden må strømforbrukerne betale.

Ettertraktet vare

Tidligere brukte vi mindre elektrisitet vår, sommer og tidlig høst. I den perioden fylte tilsiget fra snøsmelting og nedbør opp igjen magasinene, slik at vi kunne møte en ny vinter med nok vann for kraftproduksjon.

Men nå er Norge en del av et nordisk og europeisk markedsstyrt energisystem, og den norske vannkraften er ettertraktet vare hele året.

I 1990 kom loven om kraftomsetning. Istedenfor å ha et politikerstyrt system, ville politikerne ha den norske kraften ut på markedet.

• Les også: Kjernekraft i huset, ikke i landet
• Se dokumentaren Myter om kraft

Lavere strømpris

I flere år har dette ført til sterkt nedtappede magasin, men høye priser. LO-forbundet Industri Energi etablerte i mai 2011 stiftelsen Vår Strøm. Et av målene for organisasjonen er lavere strømpris, og talsmann Are Tomasgard er skeptisk til at Statkraft holder vann igjen i magasinene:

— En ønsker å maksimere det de kaller vannverdien, og da handler det om å få solgt krafta når du har mulighet til å få høg pris for den, og det er ikkje tvil om at Europa har en høyere pris sommerstid jevnt over enn det vi har i Norge. Når markedsmekanismene styrer dette, tar ikke det hensyn til det vi ser her med så nedtappet vann. Da går strømmen den retningen som prisen tilsier.

Lite forbrukermakt

Regningen du får på strøm er tredelt: Nettleie, avgifter til staten og prisen på elektrisiteten. De to første elementene kan du som forbruker ikke påvirke.

Strømprisen kan du derimot påvirke ved å skifte leverandør. Men de ulike leverandørselskapene kjøper strømmen for nøyaktig samme pris på kraftbørsen Nordpool Spot. Da forstår vi at det må væra små marginer som skiller leverandørene. Daglig leder i Bergen Energi Markets, Dag Børre Seter forklarer til Brennpunkt at de egentlig konkurrerer på sin egen administrasjonskostnad.

— De ønsker å ha en stor kundegruppe for å skape lønnsomhet for sitt selskap, men de konkurrerer på administrasjonskostnadene. Strøm er et homogent produkt. Det spiller ingen rolle hvem du kjøper strømmen din fra. Så det det egentlig koker ned til i kraftmarkedet er konkurranse om kostnader hos leverandørene, sier Seter.