25.05.2013
Angrepet på Victoria terrasse:

«Kjakan» bekrefter møtet

Gunnar 'Kjakan' Sønsteby (Foto: Leif Hatland)

Etter 67 år bestemte Gunnar Sønsteby seg like før jul for å bidra til å belyse sin og Hjemmefrontens rolle i angrepet på Victoria terrasse.

- Vi måtte foreta oss noe. Vi kunne ikke sitte med hendene i fanget, sier Gunnar Sønsteby. Han tar imot NRK Brennpunkt hjemme i Oslo, med kona Anne-Karin ved sin side.

For første gang på 67 år snakker han om angrepet på Oslo, og han bekrefter nå at han sammen med Hauge møtte oberst John S. Wilson, lederen for SOE, i London like før jul i 1944 for å diskutere angrepet.

Vurderte sprengning fra kjelleren

For Hjemmefronten var det viktig å få ødelagt Gestapos arkiver i en presset situasjon der man ville unngå en opprulling av Hjemmefronten. Et flyangrep ville dessuten ha en stor propagandaeffekt.

- Man må tenke at alt som kom fra vest og angrep var velkomne, det kunne bety død, og elendighet, men det var alltid velkommen, sier Sønsteby i dag..
Før Hjemmefronten bad britene om et flyangrep, vurderte man å sprenge Victoria terrasse med en bombe i kjelleren. Det ble vurdert som en for risikabel strategi på grunn av større fare for tyske gjengjeldesaksjoner enn hvis angrepet kom fra britene.

Det ville også være stor fare for livet til personellet som utførte en slik aksjon.

«Krig er krig»

Da angrepet kom, og kostet 78 nordmenn livet, var Sønsteby likevel relativt fornøyd med utfallet.

– 78 nordmenn er ganske mye, selv om man kalkulerte med sivile tap?

– Det ble ganske mye, ja, men det viste seg at det var verdt det. Det ble styrt ganske flott fra blant annet da fra Jens Christian Hauge og undertegnede.

– Det er vanskelig for oss som ikke har opplevd krig å forstille oss hvordan man tar beslutniger som kan ha så store menneskelige omkostninger.

– Ja. Krig er krig. Det nyttår ikke å luske unna, sier Sønsteby.

– Hvordan snakket dere i Oslogjengen for eksempel om dette angrepet etterpå?

– Ja, det var jo ikke så mye å diskutere, det. Det hadde skjedd. Og vi var fornøyd.

– Hvorfor var dere fornøyd?

– Ja, det var jo, man satt ikke med hendene i fanget, man forsøkte jo hele tiden å aksjonere.

– Så, den viktigste effekten var faktisk at man viste at man gjorde noe drastisk.

– Faktisk. Det er helt riktig.

– Propagandaeffekt?

– Ja, faktisk.

– Men det hadde en stor pris?

– Ja, ja. Stor og stor, fru Blom. Det var krig, minner Sønsteby om.

I følge Wilsons notat fra møtet, spurte Wilson blant annet nordmennene om faren for sivile tap hvis man bombet sentralt i Oslo. Han ble forsikret om at det var få nordmenn som oppholdt seg i området.

Selve notatet fra Wilson kom ikke NRK Brennpunkt i hende før etter intervjuet med Sønsteby. Vi fikk derfor bare spurt ham om innholdet og møtet på generelt grunnlag, og han har ikke kommentert spesifikke formuleringer i dokumentet.

Flyangrepet nyttårsaften 1944

  • Britiske Royal Air Force sendte i alt 12 Mosquito bombefly mot Oslo nyttårsaften 1944. Flyenes oppdrag var å bombe Gestapos hovedkvarter på Victoria terrasse.
  • Den første angrepsbølgen med 6 fly slapp i alt 12 bomber. Ingen av disse rammet Gestapos hovedkvarter, men bombene gjorde stor skade i områdene omkring. andre angrepsbølge slapp ikke sin våpenlast, for da de kom frem var sikten ødelagt av røyk og støv. Alle flyene fikk skader etter tysk luftvernild, men vendte tilbake. En britisk flyger ble såret.
  • I alt 105 mennesker døde i angrepet. 78 sivile nordmenn og 27 tyskere. Aller flest døde i en trikk som ble truffet i Drammensveien. Også flere bygårder ble rammet.
  • I Brennpunkt-dokumentaren "Nyttårsaften" forteller Gunnar Sønsteby for første gang om sin og Hjemmefrontens rolle i saken. Angrepet ble gjennomført av britene, men på bestilling fra den norske motstandsbevegelsen.
LÅNEGRUPPE (Foto: Lotte la Cour)

LÅNEGRUPPE: En gruppe kvinner i Bangladesh garanterer for hverandre i en lånegruppe. Nå legger Norad om strategien, og vil ikke bruke norske bistandspenger på nye mikrofinansprosjekter. Foto: Lotte la Cour

Foto: Lotte la Cour

Finansierer ikke nye mikrolånsprosjekter

Mikrolån var et profilert satsningsområde i Norad i mange år. Nå er det brått slutt.