Dette må du vite om svineinfluensa

• Feil eller fakta om svineinfluensa

Svineinfluensaen har rammet mange denne høsten. Helsemyndighetene regner med at nærmere 700.000 nordmenn kan ha hatt sykdommen.

Influensaaktiviteten har vært på retur siden midten av november, og antall influensasyke er nå på nivå med det som er vanlig på denne tiden av året.

Mutasjon blant annet i Norge

Opprinnelig er svineinfluensa en luftveisinfeksjon som rammer griser, men smitten har spredt seg til mennesker. Viruset smitter lett, og svært mange unge mennesker blir syke. Dette skyldes at praktisk talt ingen under 60 år har immunitet mot viruset.

Mutasjoner av viruset er oppdaget i Norge, og er også påvist i en rekke andre land som USA, Brasil, Kina og Japan. Det muterte viruset kan gi en alvorligere sykdom for enkelte, men de fleste har fått en mild sykdom, ifølge WHO.

Det muterte viruset er skyld i to av de norske dødsfallene.

En annen mutert variant har smittet mellom mennesker i Wales. Viruset disse er smittet av, er i tillegg resistent mot influensamedisinen Tamiflu, ifølge britiske myndigheter.

Vaksinering

Norge har kjøpt inn vaksinedoser nok til alle som ønsker å la seg vaksinere. Helsemyndighetene anbefaler at alle tar vaksinen.

Det har vært uklarhet om hvorvidt man skal ta én eller to doser av vaksinen for å oppnå full effekt. Rådet fra helsemyndighetene er per i dag at de aller fleste klarer seg med én dose. Bare personer med nedsatt immunforsvar trenger to doser.

Det er opp til hver enkelt kommune og bydel hvordan vaksineringen er organisert.

For informasjon om hvor og når du kan få vaksinen, ta en tur innom kommunens hjemmeside, eller kontakt kommunen eller fastlegen.

Vaksinen virker også mot det muterte viruset som er oppdaget blant annet i Norge.

• Anbefaler alle å vaksinere seg
• Her er bivirkningene
• Allergikere får ikke vaksine
• - Vaksinen virker etter én uke

Er du i risikogruppen?

For de fleste vil ikke svineinfluensaen være farlig. Men noen grupper er mer utsatt for komplikasjoner og i verste fall død. Disse bør være ekstra forsiktige for å unngå smitte:

• 

  Gravide er ekstra utsatt for komplikasjoner hvis de får svineinfluensa.

  Foto: Colourbox
  Personer med alvorlige luftveissykdommer, spesielt nedsatt lungekapasitet
• Personer med kroniske hjerte/karsykdommer, spesielt alvorlig hjertesvikt, lavt minuttvolum eller pulmonal hypertensjon
• Personer med nedsatt infeksjonsresistens
• Diabetikere
• Personer med kronisk nyresvikt
• Beboere på alders- og sykehjem
• Gravide
• Personer med kronisk nevrologisk sykdom eller skade
• Personer med svært alvorlig fedme
• Personer over 65 år

Personer i risikogruppen skal kontakte lege raskt ved influensasymptomer. Legen vil da vurdere behandling med Tamiflu. Er du i risikogruppen, bør du også kontakte lege dersom noen i husstanden din får svineinfluensa.

• Vaksinedilemma for gravide
• Når skal du ringe legen?

Hva er symptomene på svineinfluensa?

Symptomene ligner vanlig influensa:

• Feber
• Verk i kroppen
• Hodepine
• Frysninger
• Hoste
• Sår hals
• Slapphet

I tillegg får en del diaré og/eller oppkast. Noen får symptomer som ligner lungebetennelse.

Har man kronisk sykdom fra før, kan influensaen forverre sykdommen.

Hva gjør du hvis du blir syk?

Folkehelseinstituttet anbefaler at alle med influensa å holde seg hjemme i 7 dager etter utbrudd, og unngå unødvendig kontakt med andre. Gjør ellers som du pleier når du er syk. Hvil og drikk mye, og ta eventuelt febernedsettende medisiner.

• Lei av snørr?
• Anbefaler munnbind for H1N1-syke

Man bør ringe fastlege eller legevakten og ikke møte opp på legekontoret uten avtale. Kontakt lege dersom:

• du føler deg veldig syk
• du har symptomer og du selv, eller andre du bor sammen med, tilhører risikogruppene

Kontakt lege umiddelbart dersom du (eller den syke):

• har tungt for å puste eller har smerter i brystet
• har fiolett/blålig farge på leppene
• er dehydrert (tegn: tørrhet i munnen, lite vannlating)
• er i fare for å bli dehydrert
• får krampeanfall
• virker forvirret eller reagerer unormalt

Er man i nærheten av andre, kan det være lurt å hoste inn i et papirlommetørkle og kaste det etterpå.

Vanlige influensamedisiner som Tamiflu kan brukes også mot svineinfluensa. Medisinene kan forebygge, forkorte og lindre sykdommen, men folk som i utgangspunktet er friske vil sjelden ha behov for medisiner.

• Syke av Tamiflu
• Leger tviler på Tamiflu

Hvordan smitter influensaen?

Svineinfluensa smitter først når man har symptomer. Hvis man har vært utsatt for smitte, men ikke har fått symptomer, kan man altså ikke smitte andre.

Viruset smitter oftest ved at en syk person hoster og at små spyttpartikler pustes inn av andre. Det smitter også ved at smittedråper overføres via hendene. Derfor er det viktig med god håndhygiene.

Syke personer er smittsomme så lenge de har symptomer og inntil 7 dager etter at sykdommen startet. Små barn kan være smittsomme lenger.

Kan man unngå smitte?

Det viktigste du kan gjøre for å unngå å bli syk, er å vaske hendene ofte med såpe og vann eller håndsprit.

• - Folk glemmer god hygiene
• Håndhygiene er regel én

Unngå nærkontakt med syke.

Helsemyndighetene håper at ekstra fokus på håndhygiene og at syke holder seg hjemme skal forsinke smitten så mye at man rekker å vaksinere mange før de blir syke.

Norge har bestilt 2 vaksinedoser per innbygger, slik at alle som ønsker det kan bli vaksinert.

• Hva vet vi om vaksinen?

Det er viktig å huske at den vanlige sesonginfluensaen vil komme som normalt. Vaksinen som tilbys mot denne influensaen virker ikke mot svineinfluensa.

Pandemi.no er myndighetenes nettside om svineinfluensaen.

(Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet)