Holde hender
Foto: Kristin Heien Børnes/ NRK

– De lovet å være sammen for alltid

Etter middag en helt vanlig dag får Hanna (13) og Synne (10) den vonde beskjeden: Mamma og pappa skal ikke bo sammen mer.

– Jeg husker at de sa at vi skulle snakke om noe.

Stemmen til Synne forsvinner nesten når hun forteller om den høstdagen da foreldrene hadde noe viktig å fortelle.

– Jeg trodde vi skulle spille spill eller at de hadde en overraskelse eller noe sånt.

Hanna husker ikke hva de spiste til middag eller hva de hadde gjort før på dagen. Hun husker bare foreldrene fortelle.

Mens ordene sakte går opp for henne, hører hun foreldrene si at de fortsatt er venner, men at de ikke skal være kjærester lenger. Pappa har allerede begynt å lete etter et annet hus, og vil prøve å finne noe i nærheten. Barna skal få bo like mye hos begge foreldrene.

«De hadde jo lovet å være sammen for alltid»

Hanna, 13 år

«Rettferdig? Særlig!»

Jentene sier ikke så mye, men tiåringen Synne går til bokhyllen og henter ut en bok. «Ulla hit og dit» handler om en jente som opplever at foreldrene flytter fra hverandre. Synne setter seg ned mellom foreldrene og leser høyt:

– Men hva med meg, spør Ulla. – Hvor skal jeg bo?
– En uke hos meg sier mamma, og en uke hos meg sier pappa. Sånn blir det mest rettferdig.
– Særlig! sier Ulla. Rettferdig er det i hvert fall ikke. Hvorfor kan vi ikke alle bare bo i samme hus?

– Etterpå satt vi bare der og var lei oss sammen, forteller Hanna (13).

Hør radiodokumentaren «Hit og dit. En historie om å få skilte foreldre»:

 "Hit og dit. En historie om å få skilte foreldre"

– Men hva skal jeg pakke?

Januar, 2014: Det er vinter og mørkt og kaldt på Vestlandet. Det er fire måneder siden moren og faren til Hanna og Synne fortalte at de skulle flytte fra hverandre.

Nå bor foreldrene i hver sin leilighet i samme gate. Det tar 12 minutter å gå imellom. Hjemme hos faren er det fortsatt ganske tomt.

– Det er fordi han liker å ha det lyst og enkelt, forteller Hanna.

Hjemme hos moren er det helt annerledes, med masse bøker i stuen og farger på veggene. Moren har malt veggene i nye farger etter at faren flyttet ut.

Hanna og Synne har bodd hos mamma i tre uker. Nå skal de flytte til pappa. Inne på det lille rommet til Synne forsøker mamma å hjelpe til med å finne ut hva det er lurt å ta med seg. Bamsen «Langelars» er med frem og tilbake hver gang. Det samme er trekkspillet. Søstrene skal også ha med seg den store saccosekken de fikk til jul.

Hanna står på rommet sitt og drar ut nesten alle plaggene som henger i skapet.

– Jeg hater å pakke! Det er så unødvendig å ta med seg ting frem og tilbake hele tiden. Hvorfor kan vi ikke ha alt på ett sted?, sier hun oppgitt.

Jente med trekkspill

Synnes trekkspill må være med frem og tilbake mellom de to husene hver gang Synne og Hanna flytter.

Foto: Kristin Heien Børnes/ NRK

Savner noen å snakke med

Hvert år opplever rundt 25.000 barn at foreldrene flytter fra hverandre. Skilsmissen er definert som en livskrise.

«Skilsmissebarn er et stygt ord. Vi liker ikke å bli kalt det. Vi er jo ikke noe annerledes nå enn det vi var før. Det er foreldrene våre som har blitt annerledes»

Hanna, 13 år

– Jeg trenger å snakke om det, men jeg vet ikke hvem jeg skal snakke med, sier Hanna, som er frustrert over den nye bosituasjonen.

Det er vanskelig å vite hva hun skal pakke. Helst vil hun ha med hele klesskapet. Mange ting blir borte i all flyttingen og pakkingen, og stadig er det noe hun ikke finner.

Moren til Hanna og Synne har selv opplevd skilsmisse som barn og er opptatt av å være åpen og sette ord på de vanskelige tingene. Derfor snakker både hun og faren mye med jentene sine. Likevel synes Hanna det kan være vanskelig å si det hun mener til foreldrene sine.

– Jeg forstår ikke hvorfor det må være sånn. Jeg forstår meg ikke på tingene de gjør eller sier. Jeg forstår det bare ikke! Og da blir jeg sint fordi det må være sånn. Jeg kan ikke fortelle dem at jeg er sint på dem og at jeg synes de tenker feil eller at jeg tenker mye på hvem jeg har lyst til å være mest hos. Det kan jeg ikke fortelle til dem.

Tåreglass

Etter at foreldrene har fortalt at de skal skilles løper Hanna til en venninne og gråter. Synne begynner å samle tårer på en liten krukke.

Foto: Kristin Heien Børnes/ NRK

Lojalitet gjør det vanskelig å snakke

For mange barn er det vanskelig å snakke med andre om ting som angår foreldrene.

– Vi opplever at barn har behov for å sjekke med foreldrene om det de sier er greit, forteller Benedicte Eskeland, barne- og ungdomspsykiater og familieterapeut ved Bjørgvin Familierådgivning i Bergen.

– Det å snakke om vonde følelser og reaksjoner knyttet til foreldrenes skilsmisse, kan for mange oppleves som et lojalitetsbrudd, fortsetter hun.

«Jeg tenker mye på hvem av dem jeg har lyst til å være mest hos, og hvem av dem jeg vil snakke med om ditt og datt, og det kan jeg ikke fortelle til dem.»

Hanna (13)

Fagfolk diskuterer hva som er gode modeller for å involvere barn i forbindelse med meklingssamtaler med foreldrene. Noen terapeuter har individuelle samtaler med barnet, andre inviterer til fellessamtaler med foreldre og barn, mens andre igjen legger til rette for at foreldrene får lytte til samtaler mellom terapeuten og barnet.

– De lovet at de aldri skulle bli skilt

I leiligheten til pappa må Hanna og Synne dele rom. Det er stort og lyst og de har hver sin seng og hver sin pult. På veggen over sengen til Synne har pappa malt fugler. Jentene deler det store garderobeskapet med speil på døren. Klærne til Hanna tar mest plass.

For første gang har Synne en venninne på besøk. Sammen med venninnen Aurora sitter hun på sengekanten med silkepapir, doruller, stoffbiter og garn.

– Hvilket rom liker du best? Dette eller det hos moren din? spør Aurora.
– Jeg vet ikke.
– Hvilket hus liker du best? Moren din sitt eller faren din sitt?
– Det vet jeg ikke.
– Jeg hadde blitt kjempelei meg hvis mamma og pappa hadde sagt at de skulle skille seg, sier Aurora. – Men de har lovet meg at de aldri skal bli skilt
– Det gjorde mamma og pappa også, sier Synne.

Dorullene har blitt til små mennesker, sånn som de har sett på barne-tv. De har laget én mamma, én pappa og to barn. Pappaen har krøllete hår og polkadottslips. Han ligner litt på faren til Synne.

– Vi vet at mamma og pappa vil være gode foreldre, selv om de ikke er kjærester lenger, sier Hanna.

– De har sagt at vi får lov til å bli sinte på dem, men jeg syns ikke det er så lett å snakke med dem, fordi det angår dem så sterkt.

Barn reagerer ulikt

Mai, 2014: Nå bor de to jentene to uker hos mamma og to uker hos pappa. Annenhver uke pakker de sekken og går de 12 minuttene det tar mellom hjemmene.

Har de behov for å se pappa når de er hos mamma, eller motsatt, er det lett å stikke innom. Fortsatt synes både Hanna og Synne at flyttingen er slitsom, men de begynner å venne seg til situasjonen.

Bamse i sekk

Bamsen 'Langelars' har vært sammen med Synne nesten hele livet. Nå flytter han annenhver uke, akkurat som Synne.

Foto: Kristin Heien Børnes/ NRK

– Jeg trodde det skulle ta lengre tid å godta det, men det gjorde ikke det, sier Hanna, om det å gå fra å ha ett til to hjem.

Midt i pakkingen setter Synne og mamma seg ned og blar i boken «Ulla hit og dit». Synne leser høyt om Ulla:

– Hun liker ikke at det blir annerledes. Hun vil at alt skal være sånn som det var før.

– Du er ikke så glad i forandringer du heller, sier mamma til Synne. Men jeg synes du har vært flink på forandringer i det siste.

Foreldrene har oppmuntret jentene til å snakke med andre. For Hanna har det å snakke med venner og andre av hennes nærmeste hjulpet henne til å akseptere situasjonen. Men Hanna og Synne har reagert ulikt på foreldrenes skilsmisse.

– Det er vanskelig å snakke om, fordi jeg blir så lei meg, forteller Synne (10).

– Barn er ulike, sier Benedicte Eskeland. – For noen er det vanskelig å snakke om følelser. De kan også være utrygge på å fortelle andre om vanskelige ting, dersom de er redde for at foreldrene ikke vil godkjenne det.

– Foreldre må vite at ting tar tid. Ingen må presse barna sine til noe. Alle barn må få muligheten til å snakke med noen, men bare hvis de selv vil, mener søstrene.

I arbeidet med dokumentaren «Hit og dit. En historie om å få skilte foreldre», har Synne og Hanna selv bestemt hva de vil og ikke vil snakke om. Jentene og foreldrene har hørt og godkjent programmet før sending.


• NRK Radiodokumentaren sender hver lørdag kl 10.03 på P2. Sendingene kan også lastes ned som podcast.
• NRK Dokumentar er på jakt etter medvirkende til en dokumentarserie om skilsmisse. Ta kontakt med klaus.erik.okstad@nrk.no