Hopp til innhold

Flere barn får behandling for nettbrettnakke

Naprapatlandslaget behandler stadig flere barn som sliter med nakkeproblemer. Nettbrett og smarttelefoner får skylda for barnas nakkeplager.

På behandlingsbenken

Naprapat har gitt 15 år gamle Sanne Nylund flere behandlinger for nakkeplagene hennes.

Foto: Cecilie Berntsen Jåsund / NRK

Ei femten år gammel jente legger seg ned på behandlingsbenken hos naprapat Silje Moland ved Naprapatlandslaget. Jenta har nakkeplager og ønsker hjelp for at smertene skal avta.

– Har du hatt mye vondt i det siste?

– Nei, det har gått bedre.

– Så bra.

Flere barn trenger behandling

15 år gamle Sanne Nylund er ikke alene om å ha vondt i nakken. Naprapatlandslaget registrerer en stor økning i antall barn som trenger behandling for såkalt nettbrettnakke.

– I løpet av de siste årene har vi fått stadig yngre kunder. Alt ifra syvårsalderen og opp til ungdomsalderen, sier Moland.

Dette er et økende problem...

Naprapat Silje Moland

Mange av kundene har lignende vondter. De yngre pasientene klager på hodeverk, spenninger opp til hodet, smerter i nakken eller skulderpartiet.

– Dette er muskler som lett blir overanstrengt når en sitter stille med nettbrett og smarttelefon – eller data, sier naprapaten.

– Jeg har fått beskjed om at jeg bør sitte med en pult eller et bord. Som ofte gjør jeg ikke det, men jeg pleier å sitte inntil veggen med en pute bak eller så ligger jeg på magen med iPaden foran meg, sier 15-åringen.

Mor er med

Mor, Solveig Dahl, følger med når datteren får behandling.

Foto: Cecilie Berntsen Jåsund / NRK

Er sammen med venner på nettet

– Kanskje hun sitter fire til fem timer med nettbrett og telefon i løpet av dagen, sier 15-åringens mor, Solveig Dahl.

– What, kommer det fra datteren som ligger på magen på behandlingsbenken.

– Tre til fire da, kanskje, med lekser og lignende, retter moren.

Hun registrerer en annen ungdomskultur enn da hun selv var femten år. Barna er ikke nødvendigvis fysisk sammen, men treffes via skjermen.

– Barna er sosiale på nettet, på nettbrett og telefon, Facetime og Skype. De møtes jo ikke så ofte lenger, sier Dahl.

Det er ikke bare hos Naprapatlandslaget at avtalebøkene inneholder flere og flere yngre kunder.

Naprapat

Naprapati innebærer å diagnostisere, behandle og rehabilitere smertetilstander og funksjonelle problemer i ledd og muskler.

Foto: Cecilie Berntsen Jåsund / NRK

– Vi snakker om dette i bransjen, også med kiropraktorer og fysioterapeuter. Alle forteller om at flere og flere barn kommer til behandling. Dette er et økende problem, sier Moland.

Advarer mot mye tid på nettbrettet

– Dette er veldig triste fakta at barn sliter med nakkeproblemer. Jeg er ikke sjokkert. Det er veldig mye skjermtid i både barn, unge og voksnes liv nå etter hvert, sier Kjellaug Tonheim Tønnesen, rådgiver i organisasjonen Barnevakten som gir råd om barn og medier.

De aller fleste barn har tilgang på nettbrett. Nettbrett- og smarttelefonbrukerne blir yngre. I snitt får norske barn sin første mobiltelefon i åtteårsalderen.

Fire av fem barn har et nettbrett lett tilgjengelig, viser undersøkelsen «Barn og medier 2014 » fra Medietilsynet. For de yngste barna, i alderen 1–12 år, har tilgangen økt vesentlig siden sist måling i 2012. Da hadde kun 30 prosent av barna nettbrett i nærheten.

Foreldre kjøper vaksenspel til barna

Kjellaug Tonheim Tønnesen er rådgiver hos Barnevakten.

Foto: Marie Stafsnes Osland / NRK

Over halvparten av barn i alderen 9–16 år har tilgang på nettbrett på sitt eget rom, mens en av tre av de yngste barna har nettbrett på rommet.

Halvparten av alle barn mellom 1 og 12 år har mobiltelefon, og tre av fire barn mellom 9 og 12 år har egen smarttelefon.

– Det har vært en eksplosjon blant barn de siste årene på bruk av smarttelefoner og nettbrett. Og for mye skjermbruk, det vil gå utover noe. Vi vet at inaktivitet ofte fører til helseproblemer, sier Tonheim Tønnesen.

Dette er ekspertens råd

Organisasjonen ber foreldre ta ansvar for at barna ikke bruker for mye tid med telefonen eller nettbrettet.

– Det er viktig å sette rammer for tidsbruk, og passe på at barn får rikelig av tid til å gjøre andre ting. Barn bør være i fysisk aktivitet, enten det er gjennom frilek eller organisert idrett, sier rådgiveren i Barnevakten.

Før dreide diskusjonen mye i retning av hva som var passelig skjermtid, men nå er samtaletemaet hvordan man skal klare å logge seg av.

Tønnesen mener noe går tapt dersom familien bruker tid sammen med nesa ned i hvert sitt nettbrett.

– Det er viktig å være sammen. Vi må ikke fylle alle hverdagsøyeblikkene med skjermer. Kanskje familien bør bruke tid på å gjøre ingenting, bare være i lag? er rådet fra Tønnesen.