Tengs-saken: Slik kan politiet finne DNA-spor i gamle beslag

Det var et DNA-treff i 2019 som førte til at politiet onsdag 1. september i år pågrep Karmøy-mannen i 50-årene og siktet ham for drapet på Birgitte Tengs. I dag varsler politiet nye DNA-undersøkelser.

NRK har gått gjennom både åstedsrapporten, gamle beslag og gamle dommer for å se på hvilke nye DNA-spor det er mulig å finne 26 år etter drapet.

Den 25. mai 1996, ett drøyt år etter drapet på Birgitte Tengs, blir Karmøy-mannen som nå er siktet for drapet, stoppet av politiet etter fem tilfeller av blotting i Haugesund sentrum og en påfølgende biljakt på Karmøy.

Han hadde da prøvd å unnslippe politiet og nesten kjørt ned en politimann.

Mannen blir 2. september samme år dømt til ti måneders fengsel, der fire måneder gjøres betinget, både for overfall, blotting og vold mot offentlig tjenestemann. Mannen blir også dømt til tre års sikring.

Fant bilder av en rekke unge kvinner

I hanskerommet i mannens grønne Opel Ascona, finner politiet et fotoapparat. På filmrullen, som framkalles, oppdager politiet bilder av en rekke unge kvinner.

Flere av jentene skal være identifiserbare.

På dette tidspunktet, i 1996, hadde etterforskerne i Birgitte Tengs-saken fått minst tre tips på mannen, blant annet fra to lokale politifolk.

Politimannen som nesten ble påkjørt, tipset også etterforskerne om mannen.

I tillegg var arrestasjonen av mannen foranledningen til at privatetterforsker Grete Strømme fire måneder senere skrev sin 22 sider lange rapport til politiet, der hun utpekte siktede som mulig gjerningsmann.

NRK har stilt en rekke spørsmål til politiet om dette beslaget for å sjekke om det fortsatt finnes eller om det er destruert. Og dersom det eksisterer, hvor interessant er dette beslaget i dag?

NRK lurer på om politiet har sjekket bildene for å se om Birgitte kan identifiseres, og om kameraet er sjekket for blodspor.

Drapsmannen brukte trolig bil

Birgitte Tengs ble funnet drept ved Gamle Sundsveg 6. mai 1995. I åstedsrapporten som Kripos-etterforsker Tore Per Bakken skrev etter drapet, står det:

«Etter vår vurdering kan det ikke ses bort fra at en innledende handling kan være gjennomført et annet sted, for eksempel også i/ved en bil»

Politiet etterlyste tidlig to bilførere etter drapet. En jente som likner Birgitte ble sett på vei inn i grønn bil i Kopervik sentrum like etter midnatt drapsnatten.

I tillegg ble en bil med en mann og muligens en kvinne, sett i høy fart i Øygardsvegen i Kopervik ca. kl. 0015. Tidlig i etterforskningen var politiet sikre på at Birgitte ble kjørt i bil til åstedet.

Dersom disse bilobservasjonene er gjerningsmannen og Birgitte, vil alle funn fra bilen være interessante. Siktedes bil, den grønne Opel Asconaen, ble vraket 21. juni 2001. Men dersom kameraet i beslaget fra 1996 fortsatt finnes, kan dette gi politiet verdifull informasjon.

– Det går an å finne DNA selv om det er 100 år gammel. Sollys og fukt bryter ned DNA, men hvis materialet er oppbevart mørkt og tørt så er det absolutt mulig å finne spor ved hjelp av ny teknologi.

Det sier DNA-ekspert Ragne Farmen, som fra 2005 til 2015 drev DNA-laboratoriet Gena AS

–Går det i teorien an å finne blod fra Birgitte på dette kameraet?

– Absolutt. Det skal ikke mange cellene til. Man sier at et knappenålshode, kanskje mindre, med blod skal til for å kunne finne en fullverdi DNA-profil.

Beslagla kvinneklær

I 1996 gjorde også politiet beslag hjemme hos den siktede Karmøy-mannen. Ifølge Bjørn Olav Jahrs bok «Hvem drepte Birgitte Tengs?» ble det beslaglagt «51 artikler av typen kvinneklær/-effekter på rommet hans hjemme hos foreldrene».

– Det går an å gjøre hår- og fiber-analyser, slik at en kan sammenlikne tekstiler eller finne oversmitte, sier Ragne Farmen.

– Ved slik kontaktkriminalitet etterlater man seg alltid noe, og en vil alltid ta noe med seg. Det kan være hår og fiber, men det som enklest gir DNA-treff er blod, spytt, sæd og for eksempel hudceller i fingeravskrap.

NRK har i over en uke gjort en rekke forsøk på å finne ut om beslaget fra 1996 er destruert eller ikke. Ingen NRK har snakket med på politihuset i Haugesund, kan eller vil svare på spørsmålet. NRK ønsker også å finne ut om kamera og klær fra dette beslaget er testet på ny.

Politiadvokat Fredrik Martin Soma, som har vært Sør-Vest politidistrikts ansikt utad i Birgitte Tengs-saken etter pågripelsen, vil ikke si noe som helst om dette beslaget.

– Vi kommer ikke til å gå inn på slike enkelthendelser som du spør om, sier Soma.

Klesfunnet på Karmøy

Også de tre buksene og den ene jakka som ble funnet delvis nedgravd et halvt år etter drapet i 1995, nær siktedes hjem på Karmøy, kan inneholde interessante DNA-spor. Klærne er tidligere beskrevet som flekkete. Rettsmedisinsk institutt (RMI) undersøkte klærne i 1996, men fant ikke blod.

Ragne Farmen ble i 2006 kontaktet av privatetterforsker Grete Strømme. Sammen testet de blant annet ut hvor lang tid det tok før blod forsvant på tøystykker av ei T-skjorte og dongeribukse som Farmen la i hagen sin.

– Vi brukte blod fra to ansatte. I starten testet vi daglig, etter hvert ukentlig. Etter tre måneder så vi at det ble for vanskelig å finne DNA-spor.

Ifølge rapporten som Farmen skrev den gangen, fant hun likevel blod både på T-skjorten og dongeribuksa etter 14 måneder.

Farmen brukte da andre og nyere analysemetoder enn det RMI brukte elleve år tidligere.

Men alt håp om å finne DNA-spor i klesfunnet fra 1996 er likevel ikke ute, ifølge Farmen.

– Det kan finnes teknologi i dag som er så følsom, og som ikke er en del av den standardiserte metodebruken. En rekke laboratorier spesialiserer seg på ulike områder, så det kan godt være verdt å sjekke klærne hos noen som er veldig gode på nedbrutt DNA.

Tøybiter på åstedet

Da drapsåstedet ble undersøkt av Kripos i 1995, ble det funnet ting som ikke blir beskrevet så nøye. I åstedsrapporten heter det:

«Plastposer med diverse materiale sikret fra Gamle Sundvegen»

Etter det NRK kjenner til, kan noe av dette materialet minne om små tøybiter. Det gjør i så fall klesfunnet fra 1995 interessant på flere måter.

– Går det an å finne ut om disse eventuelle tøybitene stammer fra klesfunnet?

– Det går an å gjøre kjemiske undersøkelser for å finne ut om dette matcher, men dette er utenfor mitt kompetanseområde, sier Ragne Farmen.

NRK har også spurt politiet om klesfunnet på Karmøy er undersøkt på ny eller vil bli det.

– Politiet får en del spørsmål knyttet til detaljer fra etterforskningen. Vi ønsker ikke å gå inn på resultater av konkrete undersøkelser, eller kommentere alle etterforskningsskritt som er gjort, sa politiadvokat Fredrik Martin Soma til NRK i forrige uke.

I dag bekrefter Soma at politiet gjør nye DNA-undersøkelser.

– DNA-arbeidet er delvis komplisert og tidkrevende. Vi forventer at dette vil ta tid, sier Soma.

Torsdag ble Karmøy-mannen som er siktet for drapet på Birgitte Tengs varetektsfengslet i fire nye uker. Siktede blir underlagt brev- og besøksforbud og medieforbud i hele fengslingsperioden.

– Tingretten er enig med politiet i at det ved en eventuell løslatelse av siktede vil foreligge reelle og konkrete muligheter for at han vil forspille bevis, sier Soma.

Siktede anker fengslingen. Mannens forsvarer, Stian Kristensen, sier til NRK at mannen er skuffet over tingrettens kjennelse og at den blir anket til lagmannsretten.