Mandag i forrige uke satt Cathrine Furenes, kasserer i Ganddal skolekorps, på jobb. Hun ante fred og ingen fare.
Plutselig tikket det inn en e-post på hennes private e-postadresse. Avsender var leder i korpset, Odd Magne Vea. Han spurte om hun hadde tid til å gjennomføre en betaling.
– Jeg reagerte ikke noe særlig på det. Jeg tenkte at han sikkert lurte på om jeg var på ferie, eller at det var en hastesak, sier Furenes til NRK.
Tid hadde hun.
Først fikk hun svar om at hun kunne betale et beløp i danske kroner. Furenes reagerte på dette, og svarte at de ikke betalte med danske kroner i Norge.
– Jeg lurte på hva dette var. Jeg sjekket om kontonummeret var norsk, og hadde en del meldinger frem og tilbake, sier hun.
42.000 kroner
Det endte opp med at hun fikk beskjed om å betale 42.000 i norske kroner. Hun sjekket beløpet selv, for å se om det stemte med summen i danske kroner. Det gjorde det.
– Likevel fikk jeg en magefølelse. Skulle jeg ha ringt lederen i korpset for å få dette bekreftet. Jeg var på vei inn i et møte, og måtte bare få dette gjort. Derfor valgte jeg ikke å ringe ham, sier Furenes.
Hun gjennomførte betalingen. Da startet det vonde. Hun glemte det litt, helt til hun fikk en telefon fra SR-Bank med spørsmål om hun hadde noe med Ganddal skolekorps å gjøre.
Da gikk det kaldt nedover ryggen på henne.
– Jeg spurte om dette gjaldt en betaling på mandag. Det gjorde det. Jeg mistet alt av begrep. Jeg ble kvalm. Dette var ungene sine penger. Foreldrene hadde jobbet mange dugnadstimer for dem. Så leverte jeg over pengene så enkelt, sier hun.
– Hvor dum går det an å bli?
Kvinnen i banken ba Furenes først om å sjekke med lederen i korpset, om det likevel kunne komme fra han. Men han hadde aldri sendt mailen. De var svindlet i en direktørsvindel.
– Jeg tenkte hvor dum det går an å bli? Hvorfor sjekket jeg ikke dette? sier hun.
Likevel var det så mye med denne betalingen som stemte. Svindlerne hadde funnet informasjon som ikke var offentlig.
Nå velger hun å fortelle historien for å advare andre.
– Dette er noe som kan skje alle. Både private og organisasjoner som vi sitter i, sier hun.
Dreining
SR-Bank har registrert flere tilfeller av såkalte direktørsvindler tidligere. En direktørsvindel er en svindel utført ved hjelp av e-post eller SMS fra personer som utgir seg for å være ledelsen i bedriften.
Nå er det imidlertid en dreining.
Nå angriper de og forsøker seg på frivillige lag og organisasjoner, med samme fremgangsmåte.
Det går gjerne på at kasserer i et lag eller organisasjon, får en henvendelse fra noen som utgir seg for å være formann eller daglig leder i organisasjonen.
– Det Ganddal skolekorps har opplevd, er ikke et engangstilfelle. Det er flere som er stoppet, sier kommunikasjonsdirektør i SR-Bank, Thor-Christian Haugland.
Vedkommende ber dem om å betale for noe. Ofte i forbindelse med et arrangement.
De tilpasser beløpet etter størrelsen på laget eller organisasjonen.
Flere direktørsvindler
Ifølge Økokrim sin rapport om bedragerier som kom ut onsdag denne uken, opplevde DNB sine kunder en økning på 15 prosent i tilknytning til direktørsvindel i 2020. Totalt tapte deres kunder 129 millioner kroner i fjor.
Ifølge Næringslivets sikkerhetsråd har 13 prosent av norske virksomheter i løpet av en ettårs periode blitt utsatt for forsøk og/eller suksessfulle direktørbedrageri.
– Det har vært rolig en stund, men nå ser vi en oppgang, sier Anne Dybo, rådgiver i Økokrim.
Dybo forklarer at det er viktig å se nøye på mailen man får, og at man må se på adressen den er sendt fra. Dette er nemlig sjelden adressen til daglig leder.
Men det er ikke alltid det er nok. Det finnes nemlig eksempler på at også e-postadressene forfalskes.
Pengene, de er dessverre borte.
I Økokrims rapport slår de fast at direktør- og fakturabedrageri, anses å være den mest alvorlige bedrageriformen mot næringslivet. Svindlerne er vanskelige å få tak i.
– Det er litt vanskelig å finne svindlerne når de ikke er i Norge. Og pengene er vanskelig å finne når de blir sendt ut av landet. Dette er organisert kriminalitet, sier Dybo.