Politiet frykter at alle de falske alarmene gjør dem mindre oppmerksomme. 5. april 2004 var det full politiutrykning i Stavanger. Til tross for at politiet mottok 105 ransmeldinger fra banker og postkontorer i distriktet i fjor var det bare ranet mot Norsk Kontantservice som viste seg å være ekte. Like fullt må politiet rykke ut med alt tilgjengelig mannskap når alarmen går.
- For politiet er en ransmelding en veldig alvorlig forbrytelse, som ofte innebærer at mennesker kan bli satt i fare. Det vektlegger vi så høyt at vi sender maksimalt av ressurser til stedet. Det andre er det mentale, situasjonen som politimannen rykker ut på. Det er ofte snakk om bevæpning. Det kan være veldig stressende i en stressende hverdag, sier politioverbetjent Egil Eriksen.
Uaktsom
Eriksen frykter hva de mange falske ransalarmene kan føre til.
- Skrekkscenario for meg er at man får så mange feilmeldinger at man kanskje er litt uaktsom eller litt ukonsentrert, og så kommer man opp i en særdeles farlig situasjon, sier Eriksen.
Gjengangere
Nå vil politiet ta et oppgjør med dem som utløser flest falske alarmer.
- Politiet vil nå gå inn og se på om det er gjengangere i dette. Et litt sterkt ord vil være verstinger, men det er klart at vi vil lage en liste og så vil vi kommunisere mer aktivt med disse for å få en bedre ordning, sier Egil Eriksen.
I Haugaland og Sunnhordland politidistrikt rykket de ut på 20 ransalarmer fra banker og postkontorer i 2004. Alle alarmene viste seg å være falske.