Stabil interesse for realfag, trass i kampanjer for å få flere til å velge fysikk og matte

– Vi ønsker å ha alle muligheter åpne for videre studier, og da føler vi oss tryggest ved å velge realfag, sier Ilay Alieva og Regine Haugland.

De går første året ved Bryne videregående skole, og må for alvor velge hvilken retning de skal gå videre i livet.

Halvparten tar realfag

I Rogaland velger om lag halvparten av de unge studieforberedende utdanningsprogrammer framfor yrkesfag når de skal starte i videregående skole. Etter første året, skal disse igjen velge mellom de to studieretningene realfag og språk, samfunnsfag og økonomi.

I år gjelder det 2347 elever som skal opp i andre klasse til høsten. Av disse har 1101 eller 47,9 prosent gjort som Ilay og Regine og søkt realfag, viser tall fra Rogaland fylkeskommune.

Villet utvikling

Det er omtrent like stor andel som de siste årene, og det er en villet utvikling, sier seksjonssjef Ståle Wold i fylkeskommunens opplæringsavdeling.

– For oss er det viktig å ha begge fordypningene. Vi trenger både realfag og folk som kan språk og økonomi og så videre. Derfor vedtok fylkestinget for noen år siden at vi skal ha så lik fordeling som mulig, og det holder stort sett, sier han.

Merker presset

Industriens stadige kampanjer for å få ungdom interessert i matte og fysikk har altså ikke ført til noen strøm av nye realfagelever. Ståle Wold tror likevel kampanjene har sin virkning, og det inntrykket har også rektor Juliane Smith Wergeland ved Bryne videregående skole.

LES OGSÅ: Skoleelever vant tur til oljeplattform

– Ja, vi merker en stadig økende interesse for realfag, både fra elevene og fra dem som gir dem råd, for eksempel foreldrene, sier hun.

– Ungdommene ønsker å få et sikkert yrke med en god inntekt. De blir motivert av oppmerksomhet i media og dette at en trenger veldig mange arbeidere til oljeindustrien. I vårt område tror jeg det betyr ganske mye, legger hun til.

Velger etter interesse

Elevene Ilay Alieva og Regine Haugland føler seg også tiltrukket av oljevirksomheten, men enda mer av å skaffe seg et yrke innen medisin.

Artikkelen fortsetter under bildet

– For meg var det viktigst å lytte til min indre stemme, og tenke på hva jeg vil jobbe med i framtida, sier Ilya om valget av realfag.

– Jeg snakket med andre elever om fagene, og søkte på nettet og kikket i bøkene før jeg bestemte meg, sier Regine.

– Og så betyr det mye for meg at familien min støtter meg i valget, legger Ilay til.

Olja ikke alternativ

Hvor mange som velger hvilken retning, varierer noe fra skole til skole. på Bryne har 71 av førsteklassingene valg språk, samfunnsfag og økonomi til høsten, mens 54 har valgt realfag.

Artikkelen fortsetter under bildet

Tre som hører til flertallet er Tore Refve, June Telstø og Ådne Salte. For dem har ikke oljeindustrien vært noe alternativ.

– Jeg var ganske usikker, men samfunnsfagene er de fagene jeg får best til, så derfor valgte jeg det, sier Tore.

– Samfunnsfagene er mye mer spennende og engasjerer meg mer, samstemmer Ådne, mens June har klare planer om å bli psykolog i framtida.

– Da trenger du ikke realfag, og da er det bedre at jeg får gode karakterer i de litt lettere fagene, sier hun.

Kan velge feil

For å velge realfag kan bli krevende for mange. Rektor Juliane Smith Wergeland er bekymra for at alle kampanjene for realfag kan få de unge til å velge noe de egentlig ikke har evner til.

– Det kan være at disse ungdommene kanskje ikke kjenner godt nok til fagområdene som de ønsker å jobbe i, og ikke minst hva det krever av faglige kunnskaper for å klare det

Opplever dere at en del som velger vanskelige realfag, får problemer?

– Noen elever får det. Ofte står de på videre, mange har ønske om å klare det, men noen må innse at de har valgt feil, sier hun.

– Mange tror at realfag er lettere enn det faktisk er. Resultatene viser da også at det er flere som ikke klarer å fullføre og bestå, blant dem som har valgt realfag enn blant dem som har valgt språk, samfunnsfag og økonomi, sier også Ståle Wold i Rogaland fylkeskommune.

LES OGSÅ: En advokat og tre ingeniører

Jentene kommer

I fjor var jentene for første gang i flertall blant dem som har valgt realfag. Den tendensen holder seg også i år – med 51 prosent jenter og 49 prosent gutter.

LES OGSÅ: For første gang vil flere jenter enn gutter ta realfag

Ståle Wold mener det er naturlig fordi jentene generelt er i flertall på studiespesialisering totalt sett. Høyest andel jenter har Skeisvang i Haugesund med 64 prosent og Stavanger katedralskole med 60 prosent.

At realfagene også ligger godt til rette for jentene, er han ikke i tvil om.

– Vi vet jo at jentene gjerne er mer pliktoppfyllende enn guttene. Mange gutter får også gode karakterer, men jevnt over tror jeg jentene står mer på, deltar i undervisningen og gjør det hjemmearbeidet som kreves, sier Wold.