– Her trengs det bedre brannsikring

– Bygningene her i Dokken er jeg sikker på at vi må prioritere. Og så er det Risøy, Bakarøy og Vibrandsøy. Steder der det er folk, men der brannvesenet har vanskeligheter med å komme fram.

Byantikvar Trygve Eriksen jr. i Haugesund har nok å ta fatt på. Store deler av byen er trehusbebyggelse, og en brann kan derfor spre seg farlig fort.

– Det er jo hele trehusmiljøer fra byens barndom, og i Haugesund har vi kanskje den største jugendbebyggelsen i hele Norge, selv om det kanskje er mange som ikke vet det, sier han.

Søker Riksantikvaren om penger

Nå har han søkt Riksantikvaren om 300.000 kroner til brannsikring av tett trehusbebyggelse i sentrum.

Av disse pengene ønsker han å bruke 100.000 kroner til sprinkleranlegg i Sjøhuskleiva på Bakarøy. Sjøhuskleiva bestod av åtte sjøhus og et større våningshus fra 1840-årene, men etter en brann på 1990-tallet er det bare fire sjøhus og våningshuset igjen.

– Tanken er å kunne tilby støtte til sjøhuseiere som ønsker det. Etter min mening bør alle sjøhusene sprinkles, sier Eriksen jr.

– Sprinkleranlegg viktig

Det er godt nytt for konstituert varabrannsjef Øystein Fonnes, som leder forebyggende seksjon i Haugesund brannvesen, selv om han mener at brannvesenet i utgangspunktet er godt rustet til å takle en brann i trehusmiljøene i Haugesund.

– Jeg synes det er et veldig bra mål. Mange av disse sjøhusene er vanskelig tilgjengelige for oss. De har ei side mot sjøen, de er gamle og bygget utelukkende i tre og har tørka over mange år, så det er klart at en brann i et sånt bygg kan fort bli veldig stor, sier han.

Det er storbrannen i Lærdal som gjør at det er penger tilgjengelig hos Riksantikvaren for brannsikring av tette trehusmiljøer og bebyggelse.

• LES OGSÅ: Forebygging av trehusbrann

– Med den rette vindretningen kan en brann spre seg fort fra tak til tak, og det er ikke bare farlig for materielle verdier, det er jo farlig for folk også, sier byantikvaren.

Artikkelen fortsetter under bildet

Slanger så folk kan starte slokking

Han vil også bruke penger på fem slangeposter med 50 meter lange spyleslanger.

– Da kan vanlige folk som er til stede, starte slokking før brannvesenet kommer. Slike slanger passer altså på steder der det er folk, og der brannvesenet har vanskeligheter med å komme til, sier han.

• LES OGSÅ: Festdeltakere slukket brann

Ifølge byantikvaren er det trehusene på Vibrandsøy som er mest utsatt.

– Responstiden til brannvesenet er jo kjempelang der ute, og det er ingen steder her i byen hvor det er vanskeligere for brannvesenet å komme til enn akkurat på Vibrandsøy, sier Trygve Eriksen jr., men legger til at slangene bare vil virke når det er folk der ute.

Langsiktig jobb

Brannsikring av trehusbebyggelsen er en langsiktig jobb, og derfor vil penger fra Riksantikvaren komme godt med.

– Det er en jobb vi gradvis tygger oss igjennom. Nå er noen sjøhus sprinkla, men målet er å få tatt alle sammen bortover, sier byantikvar Trygve Eriksen jr.