Hopp til innhold

Monica Dervo-Lehn – listetopp for Frp i Sør-Norge valgkrets

NRK Sápmi og Ávvir har bedt om at listetoppene i hvert parti, som stiller til sametingsvalget 2017, svarer på noen spørsmål om seg selv. Her er én av kandidatene:

Valgsedler til sametingsvalget i Sverige
Foto: Marie-Louise Niia / Sameradion & SVT Sápmi

Valgkrets/válgabiire: Sør-Norge/Lulli-Norga
Parti/bellodat: Fremskrittspartiet/Ovddádusbellodat
Navn/namma: Monica Dervo-Lehn
Alder/ahki: 34
Sivilstand/siviiladilli: Gift. Náitalan

Interesser

Hvilke hobbyer har du?
Politikk, brettspill, klatring, reise, deltidsstudier

Hva er det største du har opplevd i livet?
å få barn, gifte meg, være utvekslingsstudent i USA

Hva gjør du når du skal koble av?
Broderer

Hvem er ditt største forbilde og hvorfor?
Carl I. Hagen, fikk meg interessert i politikk

Jobb og studier

Fengselsbetjent (ferdig utdannet i 2007). Studert noe jus og organisasjon og ledelse.

Morsmål/språk

Forstår samisk, men snakker norsk.

Politisk bakgrunn

Frp siden 2002. Vara til sametinget i perioden 2009-2013, Østre valgkrets.

Hjertesaker

Hvilke saker vil du fokusere på?
Språkopplæring

Hva mener du er den største utfordringen sametinget må løse i kommende periode?
Å få prioritert spredning av språk- og kulturutvikling

Forklar hvorfor/hvorfor ikke mineral- og gruvebedrifter skal få lov til å opprette og starte med drift i samiske områder?
De må få lov, det skaper vekst

Forklar om du syns at dagens reindriftspolitikk fungerer eller ikke. Hva blir den viktigste saken i forhold til reindriftspolitikken i kommende periode?
Reindrifta fungerer godt i dag etter at regjeringen har tatt grep. Sametinget bør blande seg minst mulig inn i reindrifta.

Jordbruk, hva kan Sametinget bidra med til å sikre at unge kan fortsette med/ etablere seg i næringen?
Det bør ikke sametinget blande seg bort i, det er en sak for landbruksdepartementet.

Hva er den største utfordringen fiskerinæringen står overfor i Sápmi? Hvordan kan sametinget bidra til at også de mindre utøverne kan livnære seg med fiske?
Det bør ikke sametinget blande seg borti, det er en sak for fiskeridepartementet.

De samiske språk, hvordan bør sametinget tilrettelegge for at de styrkes i kommende periode?
Kartlegge og prioritere språkutvikling, få unge til å lære seg språket

Hvilke nye arbeidsplasser er viktige å satse på i kommende periode?
Reiseliv, gruvedrift, duodji. Og det er ikke nødvendigvis sametinget som skal stå for denne satsingen.

Sámegillii:

Beroštumit

Makkár astoáigedoaimmat leat dus?

Politihkka, breahttaspealut, gizzun, mátkkoštit ja oasseáiggestuderen.

Mii lea dat stuorámus maid leat vásihan eallimis?

Oažžut máná, náitalit, leat lonohasstudeantan USA:s.

Maid dagat go áiggut vuoiŋŋastit?

Broderen.

Gii lea du stuorámus ovdagovva ja manne?

Carl I. Hagen, son oaččui mu beroštišgoahtit politihkas.

Bargu ja oahppu

Giddagasbargi (oahpuin geargan 2007). Lean studeren veaháš juridihka ja organisašuvnna ja jođiheami

Giella

Ipmirdan sámegiela, muhto human dárogiela

Politihkalaš duogáš

Ovddádusbellodaga 2002 rájes. Várreláhttu Sámedikkis 2009-2013, Nuortaguovllu válgabiires.

Váibmoáššit

Makkár áššiide áiggut bidjat fokusa?

Giellaoahpahussii.

Mii lea du mielas eanemus hástaleaddjin maid Sámediggi ferte čoavdit čuovvovaš áigodagas?

Oažžut vuoruhuvvot viiddiduvvot giella- ja kulturovdáneami.

Čilge manne/ manne eai galggašii minerála- ja ruvkefitnodagat oažžut lobi ásahit ja álggahit doaimmaid sámi guovlluin?

Fertejit oažžut lobi. Dat buktá ovdáneami.

Čilge doaibmá go dálá boazodoallopolitihkka vai ii. Mii šaddá deháleamos ášši mii guoská boazodollui čuovvovaš áigodagas?

Boazodoallu doaibmá bures maŋŋel go Ráđđehus lea doaimmaid bidjan johtui. Sámediggi berre unnimus lági mielde seaguhit boazodollui.

Eanandoallu, movt sáhttá Sámediggi dahkat sihkkarastin dihte ahte nuorat sáhttet joatkit/ álggahit ealáhussii?

Dasa ii berre Sámediggi seaguhit iežas, go dat gullá Eanandoallodepartementii.

Mii lea dat stuorámus hástalus guolástanealáhusas Sámis? Movt sáhttá Sámediggi dahkat nu ahte dat unnimus doalut maid sáhttet birgejumi viežžat guolásteamis?

Dasa ii berre Sámediggi seaguhit iežas, go dat gullá Guolástusdepartementii.

Sámegielat, movt berre Sámediggi láhčit dili nu ahte nannejuvvot čuovvovaš áigodagas?

Kártet ja vuoruhit giellaovdáneami, oažžut nuoraid oahppat giela.

Makkár ođđa bargosajit leat dehálaččat vuoruhit čuovvovaš áigodagas?

Mátkkoštanealáhusat, ruvkkedoaimmat ja duodji. Ja ii leat dárbbu dihte Sámediggi mii galgá dan ovddas bargat.

Makkár ášši lea čuohcan dutnje eanemusat ja manne?

Evttohas ii leat vástidan gažaldahkii.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK