Hopp til innhold

Rita Leinan – toppkandidat for Høyre i Sør-Norge valgkrets

NRK Sápmi og Ávvir har bedt om at listetoppene i hvert parti, som stiller til sametingsvalget 2017, svarer på noen spørsmål om seg selv. Her er én av kandidatene:

Rita Leinan

Rita Leinan lager gjerne mat fra naturen.

Foto: Privat

Valgkrets: Sør-Norge Valgkrets
Parti: Høyre
Navn: Rita Leinan
Alder: 57 år
Sivilstand: Gift, 4 barn, svigerbarn og ett barnebarn

Interesser

Hvilke hobbyer har du?

Når jeg har fri lager jeg mat fra naturen, jeg sanker inn etter god gammel kunnskap og nytter meg av alt som finnes i naturen og på landstedet vårt. Jeg er selvforsynt med meste av syltetøy, saft og annet godt.

Hva er det største du har opplevd i livet?

Det største for meg er vel det å bli mor, 4 fantastiske barn som nå er voksne. (20, 22 29 og 31 år). Livets absolutt beste dessert er å bli bestemor.

Hva gjør du når du skal koble av?

Lager mat eller går en tur i skog og fjell.

Hvem er ditt største forbilde og hvorfor?

Kåre Willoch, han klarer fortsatt og fornye seg selv i den alderen han nå er i. Han ser de som er mindre enn seg og de svake.

Jobb og studier

Konsulent, Haugaland Vekst IKS. Merkantilt, veiledning opp mot nyetablere, samt andre oppgaver som er viktig for driften av f.eks. kurs for etablere eller de som er arbeidssøkende. Tidligere har jeg jobbet i Den norske kirke som kirketjener/menighetsarbeider med bl.a. ansvar for deler av konfirmantarbeidet.

Morsmål/språk

Kan dessverre ikke samisk

Politisk bakgrunn

Jeg har vært politisk aktiv siden ungdommen. Har vært med i HØYRE siden 2002. Sitter i Bystyret i Haugesund, fast 2. periode. Sitter i flere styrer og råd i Haugesund. Leder Høyres Samepolitiske Arbeidsutvalg

Hjertesaker

Hvilke saker vil du fokusere på?

For meg som ikke samiskspråklig same er språk og kultur viktig, jeg vil at mitt barnebarn skal ha muligheten til å lære seg språket og kjenne til sin identitet fra tidlig alder. Derfor er det viktigste at vi satser på god samiskspråklig kompetanse blant lærerne og tidlig innsats. Når en bor i en kommune uten stor samisk befolkning blir det viktig at vi som bor her jobber sammen for at tilbudet skal bli best mulig. Kultur og språk er to av de viktigste bærebjelkene for Høyre på Sametinget

Hva mener du er den største utfordringen Sametinget må løse i kommende periode?

Sametinget MÅ prioritere bedre, jeg synes sametinget bruker for mye ressursene sine på små tiltak i stedet for å prioritere de store sakene. Jeg tenker da på språkopplæring og tidlig innsats men ikke minst jobbe for at vi klarer å utdanne flere samiskspråklige lærer.

Forklar hvorfor/hvorfor ikke mineral- og gruvebedrifter skal få lov til å opprette og starte med drift i samiske områder?

Hvis kommunen går inn for å si ja til gruver og dette ikke er på tvers av meningen til flesteparten av samene som driver med reindrift/primærnæringer så mener jeg det er rett. Hvis det ikke er flertall i kommunen så blir det NEI.

Forklar om du syns at dagens reindriftspolitikk fungerer eller ikke. Hva blir den viktigste saken i forhold til reindriftspolitikken i kommende periode?

Den viktigste er at det produseres tilstrekkelig mengder kvalitetskjøtt til det norske markedet. Dette innebærer en optimalisering av drifta som fører til dyr med høyere slaktevekter. Optimalisering betyr at det er samsvar mellom tilgjengelige beiteområder og antall dyr i hvert distrikt. I en del distrikter i blant annet Øst-Finnmark har et slikt driftsmønster ført til bedre økonomi og dermed også sikrere og lønnsomme arbeidsplasser. En annen viktig sak er at reindriftsnæringen får de samme rettighetene innen avgiftspolitikken som for eksempel landbruket. Det er også svært sentralt å sikre reindriftsnæringen tilstrekkelig med arealer slik at både den økologiske og økonomiske framgangen kan fortsette.

Dagens reindriftspolitikk med fokus på optimalisering av drifta (økologisk og økonomisk utvikling) bør fortsette. Dette må skje i nær samarbeid med næringen selv. Det må også vurderes premiering av reinbeitedistrikter/utøvere som kan vise til positiv økologisk og økonomisk utvikling f.eks. via reindriftsavtalen.

Jordbruk, hva kan Sametinget bidra med til å sikre at unge kan fortsette med/ etablere seg i næringen?

Her må støtte og tilskuddsordningene legge til rette for at det blir økonomiske mulig å drive landbruk også i samisk område. Videre må de gjenværende (og de nye) brukene sikres melkekvoter til at drifta kan bli lønnsom.

Hva er den største utfordringen fiskerinæringen står overfor i Sápmi? Hvordan kan Sametinget bidra til at også de mindre utøverne kan livnære seg med fiske?

Den største utfordringen er å sikre at kyst- og fjordfiskere får levert fangstene sine.

De samiske språk, hvordan bør Sametinget tilrettelegge for at de styrkes i kommende periode?

Flere samiske veivisere må på plass.

Sametinget må også prioritere midler til voksenopplæring i samisk, vi må arbeide for en samordning av samiskopplæring på tvers av landegrensene, stimulere til at det skapes flere arbeidsplasser med basis i samisk språk, styrke NRK Sápmi og samiske aviser, sikre at viktig informasjon fra myndighetene er tilgjengelig på samisk og at lokalradioer som har sendinger på samisk styrkes.

Hvilke nye arbeidsplasser er viktige å satse på i kommende periode?

Vi må få på plass gode reiselivsprodukter i de samiske områdene. Disse produktene må være av god kvalitet og noen av de viktigste elementene her er mat/kultur og opplevelse. I store deler av ladet jobbes det godt og dette må også vi i Sapmi bli bedre på.

Et mangfoldig Sápmi er et Sápmi som satser på forskning og innovasjon. For Høyre er det viktig å sikre bedriftenes konkurransekraft så det skapes flere jobber. Derfor er det viktig å jobbe opp mot nasjonale myndigheter for moderate skattelettelser som skal gjøre det lettere å være gründer å skape nye arbeidsplasser, også i Sápmi.

Det er også viktig å satse på fiskeri og havbruksnæringen som er en av de viktigste fremtidsnæringene ikke bare for Norge, men også for Sápmi. En bærekraftig vekst innen disse sektorene vil skape mer lønnsomme arbeidsplasser i alle deler av Sápmi.

Hvilken sak har berørt deg mest hittil og hvorfor?

Denne våren er det reinsflyttingen minutt for minutt som har berørt meg mest. Store deler av min vennekrets var opptatt av dette programmet som på en fantastisk måte fikk frem vårt språk og kultur. Når det da midt oppi dette programmet kommer frem de store tapene reinsdriften har så ser jeg som politiker at vi må se naturen i sammenheng og ikke bare si ja eller nei uten og se på konsekvensene for hele naturen. Livsgrunnlaget for flere familier må ikke stille opp mot rovdyr.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.