SÁMEGILLII:
(Forteller: Beaska-Niillas)
Ikke langt herfra, på andre siden av fjorden, er det et sted som heter Muotki. Der skjedde det noe grusomt og skummelt en gang for lenge siden.
I en familie var det fem sønner, og en av dem døde om våren. Om høsten giftet en av brødrene seg til Muotki. De skulle dra med skøyta til Muotki, men det rakk å bli mørkt før de kom seg avgårde.
Det var mange unge slubberter med, og alle var de litt småfulle. Så sa en av dem: «Nu skulle han Edvart kommet opp på Muotkihøyda, til bror sin sitt bryllup».
Så dro de mot Muotki, og de tente lys på skøyta når de dro. Da de rundet inn rundt Gárenjárga, sloknet lysene plutselig. Og det virket som det ble fullt av folk på skøyta. Og de skyndte seg å prøve å få fyr på lysene igjen, men de ville ikke brenne, selv om det var vindstille.
De prøvde lenge og vel, - forbi to hus. Det var en eldre mann med på skøyta, og han sa; «Siden dere ikke får fyrt lysene så går jeg opp på dekk og tenner dem, men ingen av dere får komme opp.»
Så gikk gamlingen opp og fyrte lyktene, og han fikk dem til å brenne.
Så nærmet de seg huset der bryllupet skulle stå, men da sloknet plutselig lysene igjen.
Folkene i Muotki hørte noen som vandret hvileløst utenfor huset. En gammel kjerring gikk ut for å se. Når hun kom ut, sto det en mann der som så henne rett i øynene. Og så så han vekk. Da kjente gamla ham igjen, det var den gutten som hadde dødd samme våren. Hun gikk inn og fortalte; «De som kommer til Muotki har dødninger med.»
De skyndte seg å tenne lys, så det var lys når bryllupsfølget kom. Men så sloknet lyset, som om det var noen som hadde blåst det ut. Da sa folket: «Dødninger har fulgt dem hit». De begynte å jobbe med lyset igjen for å få fyr. Når de fikk lyset til å brenne igjen, begynte de å gjøre seg klar for en matbit.
Skøyta la til, og noen av de yngre guttene begynte å gå mot bryllupshuset. På Buollándievvá kom det et følge i møte, og fremst i følget gikk den gutten som var død. Han tok tak i en av guttene og sa; «Du har bedt meg komme på bryllup, og jeg har kommet, sammen med følget mitt.»
Da ble det brytekamp og de andre ble redde. Gutten fikk løs beltet sitt og slo med det. Da kom han løs og gikk til huset, der han la seg for å sove. Da drømte han at dødningen kom; «Du kan være takknemlig for at du hadde et skinnbelte som du berget deg med. Denne gangen lot jeg deg være, men når jeg kommer for andre gang, da må du bli med».
To år etterpå ble gutten syk og døde.