SÁMEGILLII:
(Forteller: Beaska-Niillas)
Mitt navn er Nils Eira, de kaller meg også for Iskkon Máhte Niillas.
Jeg har da hvertfall hørt av våre egne gamle fok, det var det på slutten av krigen, under krigsårene. Når de jobbet med veien der ved Áisároaivi, og de hadde allerede tatt fatt russefanger da. De satt dem til å jobbe, de var nok de som bygde veien, slik jeg har forstått det. Og etterhvert som de ikke klarte mer, da ble de selvfølgelig syke.
Tyskerne hadde allerede lagd ferdig et galgetre, og der hengte de folk hver dag. Mor mi har fortalt, de var småjenter på den tiden. De brukte hver dag gå for å se, og det hadde blitt så vanlig for dem, de brydde seg ikke så veldig når de hengte russerne. Og når likene hadde hengt der, så kastet de dem dit under veien. De havnet under veien, men de har sikkert gravd dem frem etterpå, når freden kom.
Men de bruker å fortelle at der under Háhttajohka-brua, det var liksom også en plass de hengte russere. Og dermed har det visst også blitt hetende Ruoššadievvá – Russehøgda.
Der tror jeg ikke de har funnet alle russerne. Det er på det viset, der går gjerdet over veien. Og der blir det jo en port, og de bruker å bo i lávvu der når flokken er der i nærheten, og passe på porten. Men det er slik der at man ikke riktig finner roen i lávvuen. Det får være helt vindstille, men plutselig kan lávvudøra kastes åpen. Og slik bruker de fortelle det. Av og til brenner ikke bålet, uansett hva man gjør.
Vi har funnet ut at de sikkert er der under jorda, det kan til og med være en grav der under lávvuen, det vet man ikke lenger. Man kan se der rundt omkring, at det er graver, men vi har ikke blitt å grave, for å se hva som er der. Der er det ikke fred til å sove. Nordmenneen bruker også å fortelle at der ved Háhttajohka-brua er det en slik som vil være med i bilen. Bilen stopper, og han kommer i bilen og blir med et par kilometer.
Og mange ganger har de sett at det kommer noen fra under brua, kommer på veien, og så må de stoppe så de ikke kjører på personen. Men han stopper ikke, går bare over veien og under brua igjen. Det har veldig mange fortalt.