SÁMEGILLII:
(Forteller: Beaska-Niillas)
Det kom en mann fra Gáivuotna til Muotki. Denne mannen regnet seg selv som litt av en noaidi. Han gikk på kirkegården, for han skulle drive med litt trolldom. Da han gikk fra kirkegården igjen, så merket han at det kom dødninger etter han.
Da var det ikke annen råd, - han løp til fjæra og ned i vannet. Han begynte å rope på draugene etter hjelp: «Kom og hjelp meg», og de kom. Da gikk han opp, han som var venn med draugene. Han måtte selv gå på gressmark, for de andre kom ikke på gressmarka.
Da begynte draugene og dødningene å sloss, og de sloss halve natta. Og mannen kom seg vekk. Når han skulle til å sove så sa draugene: «Du skal dra, før det blir dag. Og du skal samle sammen trebitene og gå med dem til kirkegården, før dagen gryr. Og du skal samle sammen alle tareleggene og bære dem i sjøen, til samme plass som vi kom opp». Mannen gjorde det, og så la han seg.
Da sa en draug: «Du kan være takknemlig for at jeg er halvbroren din. Ellers hadde de spredd deg utover.»