SÁMEGILLII:
(Forteller: Beaska-Niillas)
Det finnes mange fortellinger om stállu. Og på denne plassen har det visstnok fantes en stállu, i gamle dager. Men hvem, eller hva var egentlig stállu? Og hvor kom han fra?
Stállu er et menneskeskapt vesen. Mennesket lager kroppen av jord eller torv, han skjærer torva i menneskeskikkelse. Men skal det bli liv i den, så må det noaidekunster og besvergelser til. Uansett må mennesket love en del av livet sitt til Stállu. Enten en tredjedel eller halvparten, ettersom hvor sterk stállu skal bli. Til stállu må man også gi hele sin formue, sammen med reinflokken, som sølv- og gullpynt og enda penger, og man må sørge for at hunden Ráhkká passer på reinflokken når stallu skal slåss med det tiltenkte offeret.
Og nå er stállu klar til å dra etter det mennesket den ble skapt for. Hvis nå stállu blir drept av et menneske så vil han som skapte stállu bli syk. Mer eller mindre, det er ettersom hvor mye av livet han lovte bort. Og det høres oftest at det er stállu som blir drept og ikke mennesket. Ja, og med en gang stállu faller i en kamp med menneske, så sier stállu: «Drep meg med kniven, det er en vakker kniv», og hvis mennesket lar seg lure til å drepe stállu med hans egen kniv så dør han ikke, men får krefter og vinner over mennesket og dreper han.
De fleste er veldig klar over dette. Derfor blir de aldri lurt til det.
Når stállu er drept så er det bare å hive en stokk eller et morkent tre oppå kroppen. Da blir han til jord med en gang. Eller man kan sette han i vannet, da blir han til en tue. Hvis et menneske tar reinflokken fra stállu, så kan han være viss på at det enda kommer ni stálluer, der den siste er sterkest.
Hvis han da har tatt reinflokkene fra alle de ni stálluene så blir han en rik mann.
Man har bare hørt om ett tilfelle i Anár, der et menneske har blitt drept av stállu.
Stállu slaktet mennesket og kledde på seg skinnet. En slik stállu kan ikke lenger forvandle seg, men må vandre slik i all offentlighet. Man vet ikke hvor det ble av den stálluen.
Når stállu har blitt drept, så må også Ráhkká drepes, så ikke den sleiker sårene på stállu og slik gir livet til den igjen. Men hvis mennesket skal finne Ráhkká, så må han med en gang han har fått stállu i bakken, spørre: «Hvor er Ráhkká?» Når han så får vite det så kan han først stikke Stállu.
Han som dreper stállu tør vanligvis ikke fortelle at han har drept ham, redd for at folk tror han har drept et menneske. Men han må ikke nekte plent. Han må bare si at: »Kanskje det er slik». Og det gjør han så ikke flere stálluer skal komme etter han.