SÁMEGILLII:
(Forteller: Beaska-Niillas)
I og ved Birtavárri finnes det steder med veldig store steiner. Noen av dem er store som hus.
En mann her har fortalt at en gang han var ute og gikk, oppdaget han et stort hus. Han hadde ikke sett det huset før.
Han begynte å gå nærmere huset, kom til en plass med store steiner, og han gikk rundt dem. Så kom han helt dit hvor han hadde sett det store huset, men der var ingenting. Selv om han lette og lette, gikk rundt alle steinene og lette grundig fant han det aldri igjen.
Senere, da han kom hjem, fortalte han folk det han hadde opplevd. En eldre person sa; - Det der var nok bare et hulderhus, det du har sett.
Så var det at to gutter var på utmarksslåtta. Det var opphold og solskinn. De fikk tørket høyet og satt det i låven. De la seg å sove der.
Da så den ene at det kom to jenter. Den ene hadde kofte på og den andre hadde pesk. Jentene kom nærmere. Den ene jenta skjøv den andre mot gutten og sa: «Der er din kjæreste».
Den andre svarte: «Det der er ikke min kjæreste, det der er en samegutt og han vil ikke ha meg, en bondejente. Det er heller din kjæreste, du som har rein».
Når gutten rørte litt på seg så vek de unna, men så kom de nærmere igjen. Etterhvert kom de veldig nær gutten. Gutten fikk tak i jenta med kofte på og holdt henne.
Jenta begynte å gråte, men gutten slapp ikke. Da kløp gutten jentas arm, så hardt at det begynte å blø.
Og når det kommer blod på en hulder så blir den et ekte menneske. Jenta skrek og bar seg: «Du måtte ta tak i meg og finne blod! Nå duger jeg ikke lenger hos de andre underjordiske!».
Gutten svarte: «Vi kan jo gifte oss». Jenta sa: «Du er vel same».
«Jeg er ikke same, jeg er bondegutt», svarte gutten.
Da ble det til at de giftet seg, og gutten likte hulderjenta veldig godt. Hun var pen, han hadde aldri sett en vakrere jente.
Gutten dro til presten med jenta. Han døpte henne, hun fikk navnet «Elle», og hun ble innskrevet i kirkeboka. Men presten hadde også en datter, og han hadde en sønn også.
Presten likte hulderjenta veldig godt, han hadde aldri sett en vakrere jente. Han begynte å by frem sin egen datter for bondegutten, så hans egen sønn kunne få hulderjenta.
Et rent jentebytte var det han foreslo. Men det gikk ikke bondegutten med på, og han giftet seg så med hulderjenta.
Da spurte hulderjenta bondegutten om hvordan de skulle klare seg. De hadde jo verken dyr eller jord. «Nå skal du lage deg et mål, hvor stort hus og fjøs du vil ha, og så måler du opp jorda», sa hulderjenta.
Gutten målte et steinete jordstykke ved et vann. Det var kratt, tuer og ulendt. Da la de seg å sove. Gutten våknet om natten av lyden av kjøring med hest og ploging av jord. Det ble morgen. Gutten gikk ut, og han så at alle tuer og kratt var jevnet med jorden.
Det ble kveld igjen og de la seg til å sove. Gutten våknet igjen, for det kjørtes med hest og smalt i tømmer, så det kjentes i bakken.
Gutten gikk igjen ut for å se. Han så at det lå tømmer i hauger, veldig høye. Gutten kunne ikke se over dem engang.
Det ble kveld og de la seg igjen til å sove.
Da våknet gutten av at det høvlet og ble slått, med bulder og brak, og det sagdes så det suser.
Det ble morgen og gutten gikk ut. Han så at der var kommet til et så stort hus at man går seg vill inne i det.
Så kom kona og spurte: «Hvorfor kommer du ikke å spiser?»
«Jeg hadde gått for å se på det store huset som har kommet i løpet av natten, og i det gikk jeg meg vill». Kona begynte å flire, tok han i hånda og leide han ut.
Da spurte gutten: «Hvem sitt hus er det? Vet du?»
«Det er vårt hus. Brødrene mine har kommet med tømmeret og satt det opp», svarte kona.
Det ble natt igjen. Da hørte gutten hamring og økseslag, som forrige natt.
Når det ble morgen så skyndte gutten seg ut for å se. Han så at det var kommet et stort fjøs dit, men han turte ikke gå alene inn i det, for han var redd for å gå seg vill.
Han gikk inn til kona si og spurte: «Hvem sitt fjøs er det der»?
«Det er vårt fjøs», svarte kona hans.
Bondegutten ba kona bli med for å se på fjøset. De gikk inn.
Der var det tjue båser og et stort sauerom. De gikk på fjøsloftet. Det var veldig stort. Og de gikk i stallen, der var det plass til to hester. Så gikk de inn i huset sitt.
Det ble kveld igjen og de sovnet.
Men så våknet gutten av kyr som rautet, sauer som brekte og hester som vrinsket.
Da det ble morgen gikk gutten ut for å se.
Fjøset var fullt. Der var det tjue fe, tredve sauer, to hester og fjøsloftet var fylt med høy.